Sykkelturer.

 

Den store sykkelturen.

Min families store turopplevelse på sykkel er fra juli 1989 (200 år etter en annen historisk begivenhet, men har ingen sammenheng.). 

Startetappen gikk fra Hagneset til Furneset  en mandag morgen i 23 varmegrader. Etter å ha tatt ferja over til Molde syklet vi til Lønset for å ta ferja til Grønnes. Så var vi på sykkelsetet igjen til Sølsnes og videre innover nordsida av Langfjorden mot Eidsvåg. Veistrekninga Horsgård - Buvik var åpnet vel en måned tidligere. Vi syklet innover Eresfjorden og langs lakseelva Eira opp til Øverås ved Eikesdalsvatnet. Veien langs vatnet til Eikesdal var ikke åpnet så den strekningen satt vi på ferjedekket i nydelig sommervær. Deretter var det bare få meter igjen til Reitan Gård og Pensjonat; her overnattet vi.

Neste dag var det enda varmere, 28 grader, da vi la i vei mot Finnset og Finnsetlia. Etter i overkant av  900 høydemeter fra Reitan (ca 750 m fra Finnset) gjennom mange svinger og vendetunnel på 350 meter (uten lys!) var vi oppe på 960 moh. Nå kunne vi sykle videre mot Aursjøhytta på andre siden av demninga. Dette var før hytta ble restaurert og den fristet ikke som losji. Derfor ble det en natt i telt ved Fattigbekken. På grunn av mye utøy med vinger og våre slitne kropper krøp vi i soveposene ved 21-tiden. Det var fortsatt fint, varmt vær.

Neste morgen våknet vi kl 0445 og truende skyer var på vei mot oss. Før vi hadde spist og lesset på syklene hadde sluddbygene nådd oss. Nå sto 7 km på svært bløt sti/ i terrenget foran oss. Og så 40 km på grusvei langs og forbi Aursjøen/ Gautsjøen, Sjongsvatnet og langs elva Jori ned til ca 800 moh og så over fjellet på omtrent 950 moh før vi, klissvåte, kunne trille ned til Lesja. Der hadde en gammel dame ledig hytte til oss. Butikken var nærmeste nabo; så da ble det festmiddag i hytta.

På grunn av føreforholdene (snø) på Slådalsvegen ble videre tur mot Vågå og Grotli/ Geiranger droppet. Det ble to overnattinger og sight seeing på Lesja (fin kirke og bygd) før vi trillet inn i hjemfylket igjen. Det ble en natt i hytte på Åndalsnes camping og padling på Rauma før vi syklet gjennom tuneller og rundt fjorder til Vikebukt. (Noen år i slutten det årtusenet gikk det bilferje, som kryssa Tresfjorden.)

Vi var hjemme igjen, fra en begivenhetsrik tur, etter knapt fem og etthalvt døgn. Vi hadde lært at været kan skifte fort også midt på sommeren. Det virket som om vi i alle fall var første barnefamilien, som hadde syklet denne ruta. Noe som førte til omtale både i "Sumpen" og i kortutgave i Norges største sladreblad. Redaktøren til Vestnesavisa møtte vi utenfor fylkesgrensa, men han var ikke utsendt bare for å dekke denne begivenheten.

Starten på felles sykkelopplevelser 9 år tidligere - i Leirvågen.

960 moh - ferdig med Finnsetlia.

Steinar på Aursjødemninga.

Elisabeth krysser Skjelbreidåa ved Aursjøen.

Mot Øvstedal

Tilbakeblikk før vi begynner på kløvstien.

 

 

Kvitnyken og Kjersemsetra

Innover Tresfjorden og til Øvstedal.

Jeg er ikke bekvem med prisen folk i Vestnes må betale for å gi "hele verden" bro over Tresfjorden, men innser at broa kommer og håper at den vil gjøre forholdene bedre for myke trafikanter.

Den som lever får se og kanskje oppleve at det blir roligere (og tryggere)) å sykle fra Vestnes til Sylte og forbi alle de fine gårdene på begge sider av Tressa.

Har man mer tid til disposisjon, er det mye å se her inne for den som er glad i naturen. En avstikker opp i Øvstedalen gir enda nærmere kontakt med Tresfjordfjella. Og når man er kommet så langt, er det en spesiell opplevelse å parkere sykkelen og gå opp kløvstien i Dalskleiva til Kleivvatnet. Å se utover tresfjordbygdene herfra er vel verdt noen svettedråper. Svette gjorde nok også de som brukte stien her som handelsvei før hestekreftene ble plassert mellom fire hjul.

Når man er her oppe, er det ikke langt til det høyeste fjellet i Vestnes (Sandfjellet 1470 moh) eller over kommunegrensa til de øverste setrene i Stordalen og stiene mot for eksempel Måndalen og Valldal.

Jeg tror at turisme kan bli levevei for flere som bor nedenfor Tresfjordfjella for det er flere daler som fører til fjells herfra.

Over Kjersemfjellet.

En annen gang anbefaler jeg å ta turen over Kjersemfjellet. Jeg tror den vanlige mosjonisten vil få flere kilometer på sykkelsetet hvis han velger å sykle "mot sola". Starte med å sykle opp Skorgedalen, ned Landedalen til Valgermo for trå over Giskemo til man møter Storfjorden ved Amdam.

Om man tar av mot Kjersemfjellet på Vestre eller i Vagsvik er vel ikke så nøye (eller?). Grunnen til at jeg tror det blir mer sykling denne veien er at oppstigningen er slakere der det er grusvei - og mest nedover/ flatt på slutten av turen. Høgste punktet på veien i denne løypa er ca 380 moh.

Rundt Vestnesfjella.

Denne turen starter som den forrige, men tar av fra E39 på Ørskogfjellet ved Fjellstua.

Her følger man veien forbi det som en gang var NM-bakke for skihopperne, Løklibakken, til Svarteløken. Det første stykket derfra mot Bygdasetra er myrlendt. Derfor må man trille sykkelen her.

Om man ikke har hatt så mange stopp tidligere på turen så anbefaler jeg i alle fall et stopp på den lille haugen på høyre side av veien før nedkjøringa mot Tomra. En hendelse på løsgrusen i bakkene her gjorde at jeg ble flittigere til å bruke sykkelhjelm.

Om det herfra blir strake veien hjem eller en ekstra sløyfe via Nerås og Øverås, vet ikke jeg.

Regn i vente, men fin utsikt.

Mælen (805 meter høy) ved Nakkereset.

Søndagstur på 95 km.

Det er snakk om familietur, ikke Sykkelgruppa i idrettslaget på treningstur. Vi starter innover mot Brastad og Kjelbotn og fortsetter over Ørskogfjellet. Vi velger denne retningen for da slipper vi å komme i kontakt med ettermiddagstrafikken av trailere over "Fjellet". Fra Ørskog går turen via Dragsundet til Skodje. Hittil har det vært en lett tur. Nå blir det litt oppover for å komme til Engesetdalen. Deretter blir det lettere igjen mot Vatne før turen igjen går oppover via Krogsætra til Nakkereset.

Når vi nærmer oss Mælen skimter vi Romsdalsfjorden med Otrøya på nordsida. Så triller vi ned Nakkedalen og følger Fiksdalstranda mot Tomra. Nå er vi på samme løypa som slutten av forannevnte tur. Husk solkrem også på sykkelturene. Ha god tid og ha det kjekt. Både middag og is kan kjøpes underveis hvis ikke sykkelvogna inneholder dette (eller annen mat).

Kvanndalssætra øst for Giskemonibba.

Kvanndalssætra var i alle fall tidligere et vanlig mål for familieturer på ski på Ørskogfjellet. Senere oppdaget jeg at det også var kjekt å sykle hit. Fra Vestnes går turen over det høyeste punktet på E39. Omtrent 3 km etter å ha passert Fjellstova er det en parkeringsplass på venstre side av europaveien.

Fra P-plassen går veien til Kvanndalen mellom E39 og Ørskogelva. Før du kommer til broa som krysser elva, kommer du til et skilt som viser til Dynjafossen. I alle fall for den som har med seg store barn er denne verdt en avstikker (uten sykkel). Fossen er til tider mektig og så går det an å gå tørr bak den (se kisen i hvit t-skjorte midt i bildet).

Etterpå fortsetter turen til setra. Det er vanskelig å sykle lenger, men fra setra kan man ta fine turer til fots til for eksempel Giskemonibba eller Snaufjellet.