Stikk Ut! 2010.

Kommunene som er tilsluttet Friluftsrådet for Nordmøre og Romsdal arrangerer hvert år en populær turaktivitet, som er åpen for alle. Presentasjon av dette tilbudet finner man på Friluftsrådets hjemmeside. Alle som liker å ferdes i terrenget bør ta en titt på denne. Her er linken:  

www.utenordvest.no .

I Molde kommune er det "God helse" som står for arrangementet og det har fått navnet Stikk Ut! Det er sjette året denne turaktiviteten avvikles her. I år er det 12 poster på forskjellige steder i kommunen som er med i opplegget. Aktiviteten er avgrenset til sommerhalvåret.

Stikk Ut!-sesongen startet den 19. mai 2010 for oss.

Vi reiste med  Hurtigbåten over fjorden og for å slippe noen kilometer på asfalten tok vi Bybussen fra Trafikkterminalen til Hatlelia. Derfra gikk vi gjennom skogen via Nonsmyra til Damefallet ved Vardeveien.

Herfra og opp til Skihytta var det korte stykker med snø på veien og utenfor veien var det smeltevatn overalt. Oppe i selve Tågheia ble det også en del kryssing for å finne tørreste traseen. Etter en times gange var vi på Tågheia 512 moh. Da er man på fjellet.

Sør for oss lå byen, fjorden og hele moldepanoramaet, som et smykkekjede på andre sida av fjorden.

Tågheia 512 m.o.h.

Middagsfjellet med Frænavarden 588 moh og Audunstjønnan.

I år har vi hatt en kjøligere vår enn vi har blitt vant til de seneste årene. Isen lå ennå på Audunstjønnan og det var snø på store deler av Frænavarden nord for oss.

  Været var nydelig og det var årets første varme dag og gjøken gol i Moldeheia. Nede ved fjorden kom temperaturen opp i nesten 20 grader på de luneste stedene. Derfor ble vi enige om å ta enda en post før vi dro hjem.

Kryssvatnet ble valgt.

På grunn av føreforholdene i marka, snø og mye overvann, gikk vi først ned til Hatlelia og tok bussen via en overgang på Trafikkterminalen til Djupdalen. Vi gikk skogsveien opp til Kringstadsetra og videre opp til Langvatnet. Etter å ha krysset Haukebøelva på broa fulgte vi veien/ stien vestover til Kryssvatnet. Det var ikke lenge siden det ble bart her og myrene hadde ikke greidd å sluke smeltevatnet.

Grensene mellom kommunene Molde, Fræna og Aukra møtes ute i Kryssvatnet og disse kommunene eier således et stykke hver av vatnet.

Mot Kryssvatnet og Tverrheia.

Skogstur til Sotnakken 27. mai 2010.

Oskar er klar for tur til Sotnakken.

 

Enkelte av postene på årets Stikk Ut! er plassert slik at de er lett tilgjengelige også for barnevognpiloter. Derfor deltok også dattersønn Oskar (ett år om 15 dager) på dagens tur, som gikk til Sotnakken.

Starten på trilleturen var ved innkjørselen til Osen Statsskog innerst i Fannefjorden. Turen, som ble målt til 4 km hver vei, gikk på fin grusvei i skogen langs elva Sotåa.

For Oskar var det mange spennende lyder både fra elva og fuglene i skogen. Ingen fjelltur i dag altså, men en fin dag sammen med Oskar ble det. Håper han blir like glad i naturen som vi er; det ser lovende ut.

Julneset friluftsområde 28. mai 2010.

Molde kommune har overtatt området der Julneset kystfort ble bygd av tyskerne under 2. verdenskrig.  Det har blitt til et flott friluftsområde der det er anlagt stier i alle retninger - både gruslagte stier, som er supre for den som har med seg barnevogn, og andre naturlige tråkk, som har blitt til ved bruk av to- og firbeinte vesener.

Samtidig med at dette er et veldig vakkert område fra naturens side går stiene forbi/ fram til mange av bygningene som hørte til fortet. Kommunen har gjort en kjempejobb området til et sted hvor man alltid vil ønske seg tilbake. Det er ryddet mye skog slik at man får en fantastisk flott utsikt mot Julsundet og Romsdalsfjorden. Bygningene er ryddet slik at man kan komme inn og i alle fall forsøke og tenke seg hvordan det var og betjene og bo i disse under krigen.

I år er også Julneset blitt Stikk Ut!-post.

Bunker på Julneset.

Kleivvatnet - en idyll, 28. mai 2010.

Fiskergubben ønsker velkommen til Kleivvatnet.

 

Vi kom til Kleivvatnet via bompengeveien ovenfor Kleive kirke. Man kan også gå eller sykle inn hit fra europaveien over Fursetfjellet.

Det er fin sti rundt hele vatnet og anrettet fiskeplasser flere steder. I følge opplysninger jeg har funnet på internett er det også mye fisk her - særlig i nabovatnet Lille Kleivvatnet.

Kleivvatnets venner har egen hjemmeside. Her er linken; 

http://skjeviku.no/kleivvatnet .

I Moldedalen, 30. mai 2010.

Elva som avsluttes med en foss ved Molde kino begynner i Moldevatnet innerst i Moldedalen. Siste søndagen i mai 2010 var Stikk Ut!-posten ved Moldevatnet dagens mål.

Sammen med Oskar og hans mamma, onkel og tante begynte vi å gå fra Fjellbrua. Her er det badeplass, grill og bord/ benker i naturskjønne omgivelser like ved Vardeveien.

Fjellbrudammen (Inntaksdammen)

Moldemarka er lett tilgjengelig.

 

Herfra fulgte vi Moldedalen halvveis rundt Moldeheia til Moldevatnet.

Takket være godt samarbeid mellom grunneierne og Molde kommune er det opparbeidet et stort nett av veier/ stier gjennom Moldemarka. Ved inngangene (det er mange) til Marka er det satt opp tavler med gode kart og stiene er godt merket med navneskilt (og piler) til mange fine turmål.

Moldemarkas venner har i årevis utbedret stier, bygd broer over bekker og elver og utplassert rastebord mange steder. De har virkelig gjort Marka lett tilgjengelig for folk flest.

Og folk setter pris på dette. På vår tur i dag møtte vi veldig mange. Stikk Ut!-arrangementet er sikkert en ekstra spore for å trekke moldefolket ut i naturen. Her møtes folk som er langt opp i pensjonsalderen og små barn. Noen ble trillet i barnevogn, mange små og store kom på sykkel. De aller fleste gikk, og alle så ut til å kose seg.

Det er kamp om innbyggerne mellom kommunene nå for tiden. Når det gjelder muligheter for friluftsliv, ligger Molde kommune i alle fall godt an.

Moldevatnet 352 m.o.h.

Sekken rundt med avstikker 3. juli 2010.

Veien til Knausen (i bakgrunnen) tar av fra Vestad.

Dagen vi valgte for å besøke Stikk Ut!-posten på Sekken i år falt sammen med årets første skikkelige sommerdag. Søyla på gradestokken hadde krøpet godt over midten på 20-tallet og vi hadde valgt å kombinere Stikk Ut!-turen med sykkeltur rundt øya (20 km).

Fra ferjekaia på Seterneset valgte vi å sykle "mot klokka" - altså vestover først - for da gjør man unna de tyngste bakkene og grusveien først. Her er det også en del skog som stjeler utsikten.

Etter hvert blir det mer (lang) utsikt, men langs veien er det hele tiden fine plasser hvor vi skulle ha stoppet lenger enn vi tok oss tid til.

Hovedmålet med dagens tur var Stikk Ut!-posten på Knausen, åsen oppom Vestadstranda.

Etter å ha passert busskuret litt oppi bakkene på Vestad, fant vi veien mot Knausen. Vi parkerte syklene og tok vi en liten rast før vi tok beina fatt opp bakkene til utsiktspunktet.

Og for en utsikt som ventet oss! Vi var ikke mer enn 200 moh, men hadde en helt annen følelse. Under oss lå Vestadholmene og innen 180-gradervinkelen så vi de fleste av fjellene langs sørsida av fjorden.

Vel nede igjen fortsatte turen forbi Eik. Vi var en snartur innom gravstedet ved kirka før vi hadde en kaffestopp ved minnesteinen for "slaget ved Sekken i 1162".

Så bar det vestover nordsida mot dagens siste ferje til Molde.

Hver gang jeg forlater Sekken, føler jeg at jeg skulle hatt mer tid der. Det er fint på Sekken.

Raumafjell - bl.a. Blåstolen og Trollstolen.

Fantastisk utsikt fra Julaksla, 8. juli 2010.

Ankomst Julaksla.

Etter at det en tid har vært skiftende værforhold, tolket vi værmeldingene for i dag slik at vi trodde at det kunne bli fint turvær og god utsikt fra Julaksla - lengst vest i Molde kommune.

Elisabeth og Steinar (datter og sønn bosatt i Molde) ville følge oss på turen.

Oppstigningen begynte 1,5 km på grusvei nordøstover like etter at vi hadde passert nedkjøringen til Mordalsvågen. Deretter gikk vi på skogsvei og sti nordvestover til Vardfjellet.

Stikk Ut!-posten ligger vel 300 meter lenger vest, litt lavere og ytterst på aksla.

Fra Julaksla er det fin utsikt innover fjordene, men det beste er utsikten mot havet nord for Otrøya.

I dag var det spesielt god sikt. Med det blotte øye kunne vi se vindmøllene ute på Harøya. Vi så Flatflesa fyr og bebyggelsen på Finnøya, Orta, Sandøya, Ona og Bjørnsund. Vi kunne til og med se at dønningene brøt mot skjærene utenfor Ona og Bjørnsund.

I nord så vi Nyhamna på Gossa der gassen fra Ormen Lange-feltet blir tatt i land før den føres videre til England i rørledninger. Innenfor Bjørnsund ligger Bud og Harøysund.

Fra fjell til hav - mot Gossa og Bjørnsund.

En annerledes Stikk Ut!-tur - til Hjertøytangen, 10. juli 2010.

Vi gikk langs bergene.

Fra forrige Stikk Ut!-mål kunne vi se langt til havs. Denne turen hadde også en viss "smak" av saltvatn. Først måtte vi ta Hurtigbåten til Molde for så å gå ombord i M/B "Hjertøy", som brakte oss over til Fiskerimuseets kai på Hjertøya.

Derfra er det 2,9 km i luftlinje til posten lengst vest på Hjertøytangen. Vi fulgte løypebeskrivelsen til vi hadde passert bassenget, som er støpt midt på øya.

Deretter ble skogen og lyngen der så tett at vi raskt innså at den beste (mest lettgåtte) "stien" gikk på bergene langs sjøkanten på sørsida av øya.

Været var grått denne formiddagen med lavt skydekke og det blåste en frisk, vestlig bris. Så det ble bare en rask tur utover for å finne koden og så like raskt tilbake til kaia.

Det var også litt truende i forhold til regn slik at det ikke var fristende å sette seg nedpå. Nistepakken ble derfor ikke tatt fram før vi kom til kaia igjen.

Boka i turkassa røpet at mange ikke hadde gått mange meter for å nå posten. De hadde skrevet seg inn utenfor rutetidene til skyssbåten.

Det er kjekt at det er Stikk Ut!-poster i forskjelligartet terreng, men jeg foretrekker postene i fjellet.

Ikke langt hjem, men ikke badetemperatur for oss.

Den 12. juli 2010 gikk turen til Hausen (390 moh).

Bolsøysundet og Rødvenfjorden kom til synet.

I år valgte vi alternativet med å følge veien som går opp bak Prestegården på Røbekk. Etappen langs Fannestranda fra byen tok vi pr sykkel.

Hvis vi bare var på jakt etter Stikk Ut!-kruset, er jeg ikke sikker på at Hausen ville ha vært blant de sju postene vi hadde valgt.

Store deler av ruta mot toppen går på grovsteinet vei og det er ikke mange åpninger i skogen, som gir utsikt mot den fantastiske naturen som vi vet er på andre sida av skogen. Men fred og ro er det her oppe - og frisk luft - ikke langt fra Molde lufthavn.

Løypa var godt merket med Stikk Ut!-staver nederst. Nærmere toppen var det plakater som bekreftet at vi var på riktig sti.

Plakatene med vinkende "Smilefjes" inneholdt faktaopplysninger og motiverende visdomsord.

Opplysningen på plakaten til høyre er: "Sti til Hausen fortsetter oppover her. Du er nå kommet 227 m.o.h.. Det er ca 1,0 km til toppen." og med denne tilføyelsen: "Den som har begge beina på jorda, står stille."

Hvert ord var sant.

Trollvatnet og preposisjonene den 11. august 2010.

 

Denne dagen satte vi kursen mot Trollvatnet oppe i Skåla. Det ble avgitt mange liter svette på stien opp til Trollvatnet.

Oskar var 14 måneder denne dagen og feiret dette med å besøke sin Stikk Ut!-post nummer 10. Han gikk ikke til posten, men var svært fornøyd med å få gå ved Trollvatnet.

Det var ingen av oss som gikk Trollvatnet, men noen badet i Trollvatnet. Tempertauren var ikke ille for sola skinte over Trollvatnet.

På stien fra Trollvatnet lå to grønne sommerfugler. Den ene var død. Jeg tror den heter Kjempebladmåler.

Knappe ett hundre høydemeter nedenfor Trollvatnet hadde vi som vanlig en liten stopp for å nyte synet av den fine kulpen og fossen.

Da vi skulle krysse myra etter at vi var nede igjen, var det ingen som var redd for å bli våt på beina; det hadde vi vært siden vi var her på tur opp.

Denne myra er det lille minuset med turen til Trollvatnet, men turen har mange pluss.

Tur til Raudheia (669 moh), mandag 16. august 2010.

 

Etter en periode med tåke/ lavt skydekke, klarnet det nå opp igjen. Dette skulle bli en av sommerens varmeste dager, men slike dager er så sjeldne her at å klage på varmen er forbudt. Vi bestemte oss for "å ta" årets siste Stikk Ut!-post, og satte oss på TimEkspressen med kurs for Fursetfjellet.

Nøyaktig en og en halv time senere var vi klar for å entre stien mot toppen av Raudheia.

Vi begynte med gå over broa over Uføreelva. Deretter måtte vi krysse et myrområde (ganske tørt denne dagen) før vi kom inn på en god sti, som fulgte ryggen mot Steinliheia. Vi hadde fin utsikt fra stien, men først da vi nærmet oss Steinliheia (601 moh) fikk vi se utover fjorden. Stien gikk vestover før vi ga slipp på noen høydemeter og så fikk vi en forholdsvis slakk oppstigning mot posten, som var på en varde noen få meter under toppen.

Bildene viser ovenfra og nedover:

På Raudheia, til høyre Stortussen og Snøtinden i Eide kommune.

Ut fjorden; Vestnesfjella bak Bolsøysundet midt i bildet.

Fjell mot Høgset og rundt Reinsfjellet.

På oppoverturen hadde vi observert at det var en fin badekulp i elva, men da vi kom ned igjen så oppdaget vi kanskje hvorfor elva heter Uføreelva. Kulpen var iallfall ikke lett tilgjengelig.

Kartet viste at på andre sida av E6 var det et vatn, Stangarvatnet. Her skulle vi bade, trodde vi. Da kom ned dit, fant vi et sumpområde med et vatn inni. Området nærmest land var dekket av vassliljer så prosjekt "bading på Fursetfjellet" ble skrinlagt.

Allikevel var vi fornøyd med 2010-sesongen av Stikk UT!; alle tolv postene ble besøkt minst en gang.

Svømmeturen ble tatt i fjorden etter at vi kom hjem.

Stikk UT! 2011.

Endelig. Stikk Ut!-sesongen 2011 er i gang, 14. mai.

Vi hadde gledet oss lenge til jakten på årets Stikk Ut!-poster og selv om det ikke var så mye snakk om været, innrømmer vi at det kunne vært bedre. Gradestokken var langt fra å vise tosifret tall og været skiftet mellom regn og tåke.

Stikk Ut! er ikke noe for kommuner på sørsida av Romsdalsfjorden så vi måtte krysse fjorden og så ta Bybussen opp til Nordbyen skole. Vi fant en sti inn i skogen og gikk nederste delen av Hindalen til Øverlandsvatnet og over til Moldedalen. Denne fulgte vi opp til Moldevatnet (dagens post 1).

Derfra gikk vi via Moldeheia og langs Audunstjønnan  til Tågheia (post 2).

Bildene er tatt med få minutters mellomrom ved Tjønnan og forteller om skiftende vær.

Fra Tågheia fortsatte turen nedover via Skihytta og ned til Damefallet ved Vardeveien før vi gikk videre; blant annet forbi Nonsmyra til Hatlelia. Derfra tok vi Bybussen ned til Sentrum og Hurtigbåten til Vestnes.

Etter at jeg kom hjem, senket jeg legemet i vatn - varmt vatn. Det gjorde godt.

Nå har vi ti Stikk Ut!-poster igjen i år i Molde, men det går jo an å ta mange flere ganger. I alle fall hvis været skulle bli bedre enn nå midt i mai. Og det blir det, før eller sida.

Julneset, 16. mai 2011.

Fra Bybussens vestligste stopp, Djupdalen, er det en fin tur på gang og sykkelvei ut til Julneset Friluftsområde. Gjennom Haukebøen er det spesielt idyllisk etter at stortrafikken er flyttet til ny veitrasé gjennom fjellet.

I selve friluftsområdet er det veier i alle retninger gjennom skogen. Og langs disse har kommunen anlagt fine rasteplasser. Mange plasser har åpninger i skogen slik at man får utsikt både til nære og fjernere deler av fjorden og fjellene.

Her er opplysningstavler som både viser kart over området og forteller historien om kystfortet som lå her. Lydene vi hører her er oftest fra fuglene i skogen og båtene på fjorden.

Melen og Fiksdal midt i bildet.

Langs Sotåa til Sotnakken, 28. mai 2011.

Mot Ytste Sotnakkvatnet og Fannefjorden.

I dag var det endelig vær for familietur igjen. Vi to fra Vestnes blei møtt på kaia i Molde av tre fra Kvam og to fra Hatlelia; vi skulle besøke Stikk Ut!-posten på Sotnakken.

Fra Molde gikk turen gjennom Bolsøyatunellen og over broa til Skålahalvøya. Vi kjørte innover langs sørsida av Fannefjorden til Statskogs parkeringsplass ved Sotåa.

Spaserturen gikk langs den halv mil lange veien til Sotnakken. Her møter man mange skilt som opplyser svært lokale navn på stedene vi passerer. Navn som er svært beskrivende for det vi ser på vår tur.

Årets fjerde Stikk Ut!-post er i boks.

Til topps på Tussen, 29. mai 2011.

Kvamgjengen hentet oss på kaia og Steinar møtte oss ved Tussen skisenter etter treningstur gjennom marka.

Vi fulgte veien via Haukarheia og Tussnakken til linken. Derfra gikk vi over til Tussen, 704 m o h. Som andre steder der Telenor har sine linkstasjoner er det flott utsikt i alle himmelretninger herfra. Vi ser hele Moldepanoramaet i øst og sør, mot øyene på Romsdalkysten i vest og sentrale deler av Fræna i nord.

Vi rastet ved veggen til linken der blant annet Oskar serverte pølser fra termosen. I tillegg imponerte han mange med å synge fedrelandssangen på turen nedover.

Skoften og Malmefjorden i forgrunnen.

Tur til Hausen, 2. juni 2011.

Forrige Stikk Ut!-mål, Tussen, sett fra Hausen.

Dagens etapper fram til Akerhallen på Årø, bortsett fra ferjestrekningen, blei tilbakelagt på sykkel langs Fannestranda. Herfra gikk vandreetappen fram til toppen av Hausen på variert underlag i Årølia og på stier gjennom skogen og over myrer.

Skogen i Hausen er ganske tett og gir bare av og til litt utsikt. På toppen er det likevel en åpning slik at man kan se mot Tussen og innover Skaret. Det var sterk og kald vind i dag så det blei ikke noe langt stopp på turen.

Sykkelturen tilbake til ferja gikk oppover Årødalen og vestover via Eikrem.

Halvparten av årets "Moldeposter" er vi ferdige med nå.

Nytt terreng for oss; Bjørnlihaugen, 3. juni 2011.

I dag tok vi bussen til Sølsnes og gikk deretter langs Langfjorden til Malo. Derfra fulgte vi skogsvei/sti til vi møtte veien fra Bergsvika. Så var det bare å gå denne til toppen av Bjørnlihaugen.

På nedoverturen traff vi etter hvert veien mellom Skålsetra og Bergsvika. Underveis her rastet vi på flytebrygga ved fiske- og rasteplassen ved Vikvatnet før turen fortsatte via Berg.

Bussen til Molde blei tatt fra stoppestedet ved Nesjestranda videregående skole. Vandredelen av dagens tur var på vel 11 km med svært varierende utsikt.

På Berg - mellom Bergsvika og Horja.

Raudheia, 5. juli 2011.

Da vi nærmet oss toppen av Steinliheia var tåka i ferd

med å forsvinne fra vårt turområde.

Noen ganger er det OK å stole på værmeldinga og egen erfaring. Det hadde vært gråvær i lengre tid, men da Steinar ymtet om tur i går, sa vi likevel "ja".

På båt- og bussturen fra Vestnes og Molde mot Fursetfjellet så vi at tåka lå langt ned i liene langs fjorden. Vi gikk av TimEkspressen i ellevetida og la trøstig i vei mot Stikk Ut!-posten på Raudheia 669 m o h, som vi visste var inni "ulldotten" et sted.

Av årets Stikk Ut!-turer er det vel denne som minner mest om fjelltur. Første stykket etter hyttefeltet ved veien gikk vi gjennom et våtmarksområde, men etterpå gikk vi på fin sti via Steinliheia. Etter hvert som vi vant høyde, veik tåka for sola.

Vi fikk noen fine timer på fjellet med rast på toppen av Raudheia. Sola blei stadig varmere og utsikten bedret seg også i alle retninger da tåka forsvant.

Hjertøytangen, 6. juli 2011.

Bedre og bedre blir Stikk Ut!-opplevelsene på Hjertøya. Hjertøyas Venner kan vel ikke gjøre mer med været enn oss andre. Det, været altså, var strålende da vi to fra Vestnes og Oskar sammen foreldrene og onkel Steinar i dag dro til ei av perlene i Moldefjorden.

Det Hjertøyas Venner kunne gjøre noe med og har gjort er å forbedre turstien ut til enden av Hjertøytangen. Stien følger stort sett skogkanten på sørsida av tangen. Det var en nytelse i finværet å gå vekselvis på skogbunn og fine svaberg. Langs stien var flere steder satt ut parkbord for de som ville nyte matpakken i flotte omgivelser.

Molde kommune er heldig som har ildsjelene i Moldemarkas Venner og Hjertøyas Venner. Når kommunen legger forholdene til rette, kan mye bli gjort til glede for veldig mange.

Røde hjerter malt på berget eller trestammer og -stubber viste veien. Hjertelig til stede.

På Skaret i Fræna, 24. juli 2011.

Cowboyen snakker til sin hingst.

Jeg trenger sjelden noen spesiell grunn for å dra på tur. Søndagens tur på Skaret gjorde likevel spesielt godt. Ikke bare hadde det lenge vært vært dårlig vær, men jeg følte meg veldig tom etter hendelsene i Oslo og på Utøya på fredag. Jeg tror ikke at jeg kjenner noen som er direkte berørt av disse grusomme terrorhandlingene, men det tar på når man hele tiden tenker på noe så fælt.

Dagen begynte godt ute på Kvam. Det var fint vær og yngstemann, Oskar på vel to år, svarte "Yess" og "Jippi" da han blei fortalt at det skulle bli fjelltur. Stemmen og kroppsspråket fortalte at han meinte det. Da kan det ikke bli bedre.

Bilturen gikk gjennom en by som igjen hadde falt til vanlig ro etter nesten en uke med jazzfestival, så innover Fannestranda og opp Årødalen.

Vi parkerte i nærheten av Skarstua og gikk derfra langs Gamleveien til Frydenlund. Hytta fra barndommens minner er nå revet. Søskenbarn Helge og kona Liv har planer om å sette opp ny hytte her. De tok i mot oss midt i arbeidet med å rydde tomta. Her var felt mange trær, som var blitt byggematerialer og ved.

Selv om gamlehytta er borte er det kjekt at tomta er i familiens eie. På den måten blir det lettere å besøke stedet i framtida og dermed å ta vare på mange minner fra barndommen.

Før vi fortsatte turen innover Skaret, stoppet vi på Skarstua for å spise softis og se på dyrene; her var både Bukken Brusefamilien og små hester.  

Mange stier ut fra Malmesetra.

Skarvatnet, Julskartinden og Urfjellet.

Så gikk turen innover til Skitnesetra (Malmesetra).  Herfra fortsetter turstier til mange kjente turmål (noe som bl.a. veiviserne på broa over Malmedalselva viser).

Når man er her inne ser man lett hvorfor Malmesetra er et mye benyttet turmål både om sommeren og på vinterføre.

Siste del av dagens tur gikk langs Natursti Skaret, som også har en av Fræna kommunes Stikk Ut!-poster.

Kleivvatnet, 30. juli 2011.

Oskar og mamma'n hans inviterte på tur denne lørdagen; det var Kleivvatnet som sto for tur.

Bilen blei parkert oppe i bakkene ovenfor Kleive kirke.

Selv hadde vi med både pølser på termos og brødmat og så fikk vi sjokoladekake av Anne Siri (eks kollega i Posten og Postbanken). Hun var der med kaffe og kaker til dugnadsgjengen.

Hver gang vi kommer hit er vi spente på hvilke nyheter gjengen i Kleivvatnets Venner har å by på; for noe nytt er det hver gang. I dag var ny do under oppføring.

Vi fulgte naturstien rundt vatnet og så alle de artige figurene. Og så tok vi en avstikker opp til Kleivsetra. Selv om det var lavt skydekke var det mye fint å se på turen vår.

På tur; da deler vi på byrdene.

Knausen på Sekken, 31. juli 2011.

I bakkene ovenfor Vestad.

Ny dag, ny tur ut i naturen. Denne gangen med ekstra ferjestrekning. Her på BF "Sekken" traff jeg en "gammel" kjenning, Ståle Torhus, som kaptein.

I dag hadde vi et ekstra ærend på turen; Elisabeth skulle innom kirkegården med en rosebusk.

Vi satte igjen bilen på Vestad for å gå bakkene opp til Knausen. At turen er en del av målet er det særlig viktig å huske når man har med seg barn. Jeg tror Oskar kunne blitt sittende resten av dagen for å nyte synet og lyden av den lille fossen.

Men vi kom både opp til Knausen og så ned igjen for å fullføre rundturen på Sekken pr bil.

På Sekken er det pent, - og en egen ro. Selvsagt kommer vi tilbake.

Kvannfjellet i Fræna (989 m o h), 13. august 2011

Det er lenge siden vi avtalte å ta en fjelltur sammen med May og Roger fra vår "gamle postfamilie". Når det blei akkurat denne dagen og at målet blei den høyeste toppen i Fræna så var dette verdt å vente på.

Vi har jo gått mye i fjellet, men terrenget her var veldig spesielt.

Vi blei hentet på kaia og så gikk turen over Skaret og ut til Syltesetra ved Fræneidet. Fra P-plassen hadde vi ca 720 høydemeter foran oss.

Mye av ura i oppstigningen er dekket av lyng og gress; her var det godt å gå etter at vi var ferdig med myrområdet i starten.

Godt terreng for fotturister.

Ut Frænfjorden.

I begynnelsen gikk stien gjennom et smalt skogbelte, men så snart vi var gjennom dette, hadde vi en fantastisk utsikt i alle retninger. Jeg hadde aldri trodd at jeg kunne ha så mange positive tanker om Fræna på noen få timer.

Når blikket gikk vestover - ut Frænfjorden - forbi Skoften og Jendemsfjellet, så vi , selv om det var noe disig, øyene i Haram og Sandøy kommuner pluss Gossa og Bjørnsund.

Så glir øynene nordover og over Sandnestindene med bl.a. Trollkirka og vi ser Raudtua, Melen og Sjurvarden. Videre kommer vi til Nås og Eide med Averøya som bakgrunn. Lenger bak skimter vi Hestskjæret, Grip og Smøla, Ja, til og med en snipp av Kristiansund.

På veien mot toppen, øst for "Rundvarden" passerer vi et svært så imponerende juv. Dette går ned mot Bjørndalen. Vi er snart oppe på toppen av Kvannfjellet. Når vi ser østover herfra, ser vi mot Snøtinden, Stortussen, Luten og Bjørnen.

I sør har vi hele Moldepanorameet og mer til. Nærmere ser vi Langdalen med setra ved Gunilla - og så Urfjellet.

Jeg håper at jeg kan ha bildene fra denne turen lenge på netthinna, men greier nok ikke å bringe videre alle inntrykkene til andre. Den som har sjansen bør ta turen hit.

Nå var det sommer, men jeg kan godt forstå de som skryter uhemmet av nedkjøringen i løssnø fra Kvannfjellet på telemarkski.

Norge er et vakkert land.

Djupt skar mot Bjørndalen.

Julaksla, 6. september 2011.

Tautra - som en sigar midt i fjorden.

Om kvelden den 5. peip det fra telefonen. Det var svigersønn Petter som spurte om vi ville være med på tur til Julaksla. Værmeldinga var lovende og dette var posten vi manglet på "fullt hus" i årets Stikk Ut! i Molde; så vi blei med.

Vi blei hentet på kaia og kjørt til Mordal. Så var det en liten times gange før vi var oppe i sola ved Vardfjellet. På en slik dag med utsikt helt til de ytterste skjærene på Romsdalskysten, er Julaksla en av favorittene blant Stikk Ut!-postene.

Mer i ly ligger Tautra mellom Midsund og Vestnes. Her er det ingen fastboende lenger, men om noen år er øya kanskje plass for "et pustehull" til de som ferdes under havbunnen på en ny veitrasse på den ferjefrie Kystriksveien?

Stikk Ut! 2012.

Oltervatnet, 26. mai 2012.

Endelig, nå er Stikk Ut!-sesongen 2012 i gang også for oss. Dette er, som tidligere fortalt, en av aktivitetene som gjør at familien er mye sammen på tur. Moldemarka var min barndoms terreng, men når jeg kommer så langt innover som øst for veien over Fursetfjellet så byr turene på nye opplevelser også for meg.

Det var Oskar og foreldrene som inviterte på tur på pinseaften og etter litt diskusjon og kontakt med lokalkjente blei turen lagt langs en stor del av Istadvassdraget. Vi forlot Europaveien på Brattset øst for Kleive kirke.

På grunn skogen var det ikke så vid utsikt fra veien her, men det var nytt for oss å gå langs rørgatene og kanalene, som var vannforsyningen til kraftstasjonene her inne.

Vi kjørte innover til Grønndalen kraftstasjon og gikk så derfra til Oltervatnet. Av og til er det så lite fall i kanalene at man nesten ikke ser bevegelse i vatnet, mens det andre steder er ganske strie bekker.

Etter hvert som vi kom høyere i terrenget åpnet skogen seg og det blei nesten som å gå innover en fjellvidde. Selv om krattskogen så ut til å tette igjen enkelte områder ser jeg for meg at dette må være et mye brukt område for skigåere om vintrene. Jeg ser da dette området i sammenheng med områdene nærmere Fursetfjellet og terrenget rundt Silsetvatnet.

På bildet til venstre har Oskar allerede vunnet spurten fram til Stikk Ut!-kassa ved steinsøyla attmed demninga i vestenden av Oltervatnet.

Bjørnlihaugen og Skjennarheia, 27. mai 2012.

Pinsedagen bød også på nydelig vær og vi hadde avtale med gårdagens turfølge om å ta en tur til Bjørnlihaugen om formiddagen. Fra Molde gikk turen via Bolsøya til Bergsvika på Nesjestranda og videre via Berg til Bergsviksetra. Utsikten fra veien innover langs Horja er oppover - blant annet mot Moldes høyeste fjell, Skåla.

Fra veien mot Bjørnlihaugen er det sikt gjennom furuskogen mot både Langevatnet og Brekkevatnet. Etter at har kommet opp på toppen har man ganske bra utsikt mot nord. I nordvest ser man den vestligste delen av Molde og Moldeholmene. Personlig kunne jeg ønsket at det var noen åpninger i skogen på sørsida mot Langfjorden og bygdene langs sørsida av denne.

Etterpå spiste vi nede ved Vikvatnet. Her er det en fin rasteplass, og den blir enda finere når flytebrygga blir lagt ut.   

Det var ennå tidlig ettermiddag da vi var på veien mot Molde by og det kom forslag om å kjøre opp til Varden. Herfra er det kjempefin utsikt i det fleste himmelretninger.

Oskar er en ivrig Stikk Ut!-vandrer og ville gjerne ha med seg et tur bortom posten ved masta på Skjennarheia. Vi var langt fra alene om å gå tur i Moldemarka denne dagen. Det var svært mange biler på parkeringsplassene både ved Fjellbroa, Damefallet og på Varden.

Desserten for dagen bestemte Oskar; det blei softis på Nedre Torg.

Mordal-Julaksla-Kryssvatnet-Mekvatnet-Kvam, 23. juni 2012.

Årets fineste Stikk Ut!-tur er allerede unnagjort, tror jeg. Etter at vi hadde kommet til byen, tok vi bussen til Mordal sammen med Monica og Steinar. Oskar og foreldrene møtte vi der ute; de hadde selv kjørt hjemmefra for de skulle returnere samme veien.

Turen til over skoggrensa går først på vei/traktorvei og seinere på variabel sti forbi Mordalsetra. Når man er oppe på Vardfjellet, har man utsikt til store deler av Romsdal - til de ytterste skjæra utenfor Ona og til fjellene i Nesset og Rauma. Vestnesfjellene får vi også sett i en annen vinkel herfra. Stikk Ut!-kassa henger ytterst på Julaksla.

Den som liker vill natur kan sette seg ned og nyte inntrykkene man får her ytterst i fastlands-Romsdal. Der vi sitter og nyter medbrakte pølser fra termosen og brød er vi ikke mer enn ca 470 m o h, men vi ser langt til havs i godværet.

Utsikt til nordsida av Otrøya og helt til Harøya og Finnøya.

På bildet finner jeg mange kjente turmål.

Oskar og foreldrene gikk ned igjen til Mordal blant annet med oppdrag om å kjøpe inn mat til kveldens grillselskap.

Vi andre gikk først opp til toppen av Rishaltheia og så nordover mot Tverrheia. Senere fulgte vi dalene langs Storheia østover mot Kryssvatnet og etterpå til Langvatnet. Det hadde vært fint, tørt vær noen dager slik det var flott å gå på stiene, som var dekket av lyng og lav. Myrene var så tørre at torvdekket hadde begynt å sprekke.

Etter at vi hadde krysset Haukebøelva gikk vi langs myrene mot Mekvatnet og endelig ned Mekdalen til Kvam.

Kaloriene, som var brukt på turen, blei i rikt monn erstattet av et godt måltid i kveldssola på terrassen hos Oskar før vi vendte tilbake til sørsida av fjorden.

Jeg gleder meg til kommende turer.  

Kloppafjellet 585 moh, 16. juli 2012.

Turen til dagens Stikk Ut!-post begynte på kjente trakter på Hjelset og fulgte traktorveien langs Gujordelva til demninga på Kloppavatnet. Der oppe skilte vi lag med stien til Maifjellet og tok oss over broa til østsida av elva.

Nå var det ikke mer enn 125 høydemeter igjen til målet.

Det var ikke mer enn 10 - 12 grader i skyggen og den trekken som var i lufta fikk oss til å beholde ytterklærne på oppover lia. Men regnet holdt seg unna og stien helt til topps var fin og tørr. Så det blei en bra tur sammen med Monica og Steinar for oss.

Bildet viser tre som er på vei oppover; de er ikke Bukkene Bruse.

Det skal bli flere turer i sommer; kanskje sommertemperatur også. 

Moldevatnet og Tussen, 22. september 2012.

Over Øverlandsvatnet mot Moldeheia

Av forskjellige grunner har vi hatt lang tids fravær fra Moldemarka, men skulle vi gjøre oss fortjent til årets Stikk UT!-krus så var det på tide å komme i gang med å besøke postene igjen.

Steinar ville være med på turen, og han snakket med Monica slik at vi hadde skyss fra kaia til Jensgurilia.

Da var vi allerede høyt oppe i lia over Molde og fikk straks bekreftet at høsten hadde kommet langt med å gi sine farger til vegetasjonen ovenfor oss.

Første del av turen var bestemt på forhånd; den skulle gå opp til Moldevatnet.   

På veien måtte jeg selvsagt bortom Damvokterhytta ved Øverlandsvatnet for å få bekreftet at shingellappene jeg hadde vært med på å legge på nytaket i sommer lå pent på plass.

Det er fine veier i Moldemarka og de benyttes av både gamle "travere" og ungdommer. Ekstra kjekt er det å se at unge par har oppdaget at det går an å ta med seg barnevognene langt ut fra asfalten.

Ved Moldevatnet blei vi enige om å se om formen var god nok til å besøke Tussen. Det er nå anlagt en flott vei fra Jensgurilia til veien opp til Tussen. Den slynger seg gjennom flott terreng og er god (fjærende) å gå på.

Fjell i Indre Fræna sett fra toppen av Tussen.

Høstfarger i fjellet. Rypebærlyngen har blitt rød.

 Når man er oppe på Tussen, har man virkelig følelsen av å være på fjellet. Som fra andre fjell hvor det er linker har man en fantastisk utsikt. Vi kunne se fjellene langt inne i Gjemnes, Nesset og Rauma, ned til bygdene i Fræna, til øyene ute mot horisonten og ikke minst hjemover til Vestnes.

Det var skiftende skydekke og når sola fikk spre strålene sine over høstfargene i lyng, gress og busker blei vi stadig minnet om at alle årstider kan være vakre.

Det er flott å ha anledning til benytte slike dager på denne måten.

Etter 18 km vandring var vi igjen nede i Jensgurilia og der sto Monica for å frakte oss til hurtigbåten.

Julneset, 27. september 2012.

I dag tok Oskar seg fri fra barnehagen for å vise oss veien til Stikk Ut!-posten på Julneset. Men han satte betingelser; vi skulle ta Midsundbussen fra Kvam til ferjekaia i Mordalsvågen. Buss er gøy!

Vi gikk rundt på stiene i friluftsområdet og nøt utsikten fra mange steder. Etterpå blei det mange skritt for en treåring forbi Baret og Haukebøen til Djupdalen. Dette har blitt en fin strekning å gå etter at biltrafikken har fått seg ny vei ovenfor Haukebøen. Nå kan man virkelig gå i fred og beundre den skiftende naturen rundt seg. Fra Djupdalen ønsket Oskar å ta Bybussen til Skrenten.

Og slik blei det.

Stikk Ut! 2013.

Stikk Ut!-helg, 11. og 12. mai 2013.

Oskar trener på nysykkelen på vei mot Stikk Ut!-posten.

En av vårens begivenheter er at Stikk Ut!-sesongen starter; det skjer 10. mai. Oskar er allerede veteran og har blitt minnet om tidligere turer ved å se på bilder fra disse. Han har gledd seg lenge.

Han har nylig fått seg ny sykkel og da ville han selvfølgelig bruke denne på veien fra Mordal fram til posten ved Julneset. Julneset, som var siste post for oss i fjor, blei altså vår første i år.

 

 

 

 

Etterpå kjørte Elisabeth oss opp til Varden. Derfra er det ikke så lang tur over til masta på Skjennarheia. Men det er mye å se på underveis; blant annet den gamle Vardestua og den store pila ved siden av, som viser hvor vinden kommer fra.

Fra Varden er det fin utsikt ned mot Molde by, fjorden med holmene og heile fjellrekka i Moldepanoramaet.

Et vanlig bilde fra Varden.

Fortsatt noe snø på veien mot Tussen.

Også søndag bød på bedre vær enn værmelderne hadde antydet på forhånd. Da det kom melding fra Kvam i Molde om at Oskar var klar for tur til Tussen, pakket vi sekken og dro over fjorden.

Det blei biltur opp til parkeringsplassen ved alpinanlegget i Årødalen. Etterpå fulgte vi veien opp til telemasta på Tussen.

 Våren har vært kald i år og noen strekninger på veien var ennå dekket av snø. Steinar hadde fått vite at vi var på tur; han nådde oss igjen oppe i bakken.

Det siste stykket til posten, som er plassert på det høgste punktet på Tussen. Dit går det sti.

På toppen av Tussen er det en fantastisk utsikt 360 grader rundt; som bildet viser også mot Vestnes. Bildet viser også at det er mye snø i fjellene der borte i forhold til at vi er midt i mai.

Vi gleder oss til flere fellesturer.

 

Utsikt mot Vestnes.

Skålahalvøya, 26. mai 2013.

Vilde Sofie og Oskar  leder an.

Dagens Stikk UT!-mål i dag var Bjørnlihaugen NØ for Malo ytterst i Langfjorden. Fra Molde ferjekai gikk turen innover via Fannefjordtunellen og Bolsøyabroa til Nesjestranda. Deretter fortsatte turen på skogsbilveien forbi Berg, Vikvatnet og Bergsviksetra. Avstikkeren mot masta på Bjørnlihaugen er sperret med kjetting.

Vi parkerte her og så overtok kartleserne Oskar og Vilde Sofie guidingen mot turmålet; og de fant selvsagt koden og turboka i kassa på toppen.

 

Utsikten var ikke den beste i dag på grunn av havskodda, som hadde trukket inn i fjordene i løpet av natta. Men noe utsikt hadde vi, mens vi spiste på Bjørnlihaugen.

På hjemturen stoppet vi ved Vikvatnet. Her var det blant annet friluftsteater med mange framføringer av historien om "Bukkene Bruse og trollet".

Vi hadde en fin tur med variert innhold.

 

Stikk UT!-koden er funnet.

Kloppafjellet, 16. juni 2013.

Turlederen konstaterer at vi er på riktig sti mot toppen.

Det var utsikter for fint turvær og vi var invitert på tur. Turmålet blei valgt etter en rask rådslagning da vi hadde kommet til Molde. Turen mot fjellet startet like etter at vi hadde passert broa over Hagaelva på Hjelset og vi fulgte traktorveien heilt opp til Kloppavatnet. Dette var kjente trakter for her har vi gått tidligere både på vei mot dagens turmål og da naboen, Maifjellet, var Stikk Ut!-post.

Ved demninga til Kloppavatnet er det naturlig å stoppe litt. Både fordi at det er kasse med turbok på veggen til bua her og fordi det er siste sjanse på oppoverturen til å få nytt, friskt vatn i drikkeflaskene våre og fordi det her er bro over Gujordselva.

Som vi kan se av bildet så var det Oskar som ledet an de siste 135 høydemetrene mot toppen av Kloppafjellet, 585 meter over havet. Oskar fylte fire år denne uka og med hans erfaring er han klar over sin rolle i turlaget.

Fra Stikk Ut!-posten på toppen er det mye vakker natur å se i alle himmelretninger.

Melen 768 m.o.h., 30. juni 2013.

Spørsmål fra Molde lørdagskvelden om hvor vi ønsket oss på tur søndagen. Valget falt på Melen, som er grensefjell for Eide og Fræna kommuner like innenfor skipsleia ved Hustadvika. Når man skal til et slikt sted for første (og kanskje siste) gang ønsker man seg selvsagt klarvær og god sikt. Det hadde vært lavt skydekke noen dager, men det skulle bli bedre denne dagen, lovte meteorologen.

Tidlig om morgenen hadde skyene inne i fjorden hos oss begynt å trekke seg oppover liene, men vi skulle jo helt ut i kystlandskapet med storhavet like utenfor. Forholdene blei stadig bedre og da vi hadde parkert ved Gådalsvatnet i Eide kunne vi se at toppen av Melen av og til kom ut av skyene.

Vi gikk først ut til høyre på bildet, for så og følge ryggen framfor toppen og så bestige toppunktet fra baksida. Vi hadde ikke vunnet mange høydemeter før det begynte å bli mye å se, også langt unna.

Skyene sneier toppen av Melen

Sjurvarden og Stemshesten

Det var ganske mye folk langs stien. De som bodde nærmest var allerede på vei ned; de hadde vært på toppen før tåka lettet og hadde ikke kunnet nyte utsikten fra toppen. Noen ganger er det en fordel å ha en lang transportetappe før man begynner å gå.

Da vi nådde toppen, hadde skyene lettet enda mer og selv om det var noe disig, særlig utover havet kunne vi se temmelig langt utover. Vi skimtet både Ona utenfor Bjørnsund, Grip og vindmøllene på Smøla. I nord så vi over Averøya til Kristiansund og mot fjellene i Aure. Vestnesfjella og Lauparen innerst i Tresfjorden kunne vi se i sør, på hver sin side av Talstadhesten. Og i øst kunne vi se bevisene på at også Eide kommune har flere fjell enn de som er gjennomhullet av gruveganger for å hente ut kalk.

Langt oppe i fjellsida var det mange padder og en spennende flora med mange forskjellige blomster.

En spesiell steinformasjon tiltrakk seg også interessen vår. Steinar gikk borttil og kunne bekrefte at "dyret" var ikke farlig selv om det sto der med åpen munn.

Det blei en slitsom tur for en med lårhals av stål, men en stor opplevelse sammen med gode turkamerater. Og mange bilder til samlingen.

"Jerven" var ikke så farlig likevel

Vedalshaugen på Sekken, 8. august 2013

"Vedalssauene" på Vedalshaugen

Årets Stikk Ut!-post på Sekken er ikke langt fra øyas nordligste punkt. Den er på Vedalshaugen, som ligger omtrent 2 km vest for ferjeleiet. Det meste av turen dit går etter hovedveien, men det betyr ikke så mye for her er det ikke mye trafikk langs veiene hvis man tar det litt med ro og lar bilene som er med ferja passere. Mulig jeg er egoistisk og terger på meg noen når jeg sier at jeg håper at Sekken aldri får fastlandsforbindelse. For meg, som bare er gjest her ute, er det sant det de fastboende sier;  Sekken er en perle i fjorden.

Det var fint turvær den dagen vi valgte å besøke Sekken. Oskar og Elisabeth skal følge oss på turen. Vi hadde god tid og lot ferja ta to turer inn til Molde før vi skulle dra tilbake. Vi tok en liten avstikker fra veien der Stikk Ut!-kassa er plassert for å se på restene etter festningen, som tyskerne bygde på Vedalshaugen under andre verdenskrig. Det er ikke vanskelig å forstå at dette stedet blei valgt som plass for festningen. Herfra har man ikke bare utsikt mot hele Karlsøyfjorden, men også videre utover mot Furneset, Tautra og Julsundet.

Litt lenger framme i gårdsveien kom vi til et idyllisk småbruk. Vi tok oss friheten til å passere tunet her. På vei til rasteplassen vår, nede ved sjøen, måtte vi gå gjennom en grind. Denne var utstyrt med et skilt som fortalte at her holdt "Vedalssauen" til. Og ganske riktig; et lite stykke nede i skråningen møtte vi en liten flokk av villsauer. De holdt litt avstand og skulle nok bare passe på at vi oppførte oss som folk.

Klart vi gjorde det - for vi vil jo gjerne komme tilbake til Sekken.

Moldevatnet og Såta, 10. august 2013

Det er lørdag og lovende værmeldinger for en ny fjelltur. Oskar og Elisabeth venter oss på ferjekaia for å kjøre oss til Jensgurilia der Monica og Steinar skal møte oss. Målet for dagen er to nye Stikk Ut!-poster.

Med den ruta vi har planlagt å bruke så blir posten ved Moldevatnet "gratis" da den ligger ved stien, som skal føre oss opp på Såta. Vi går forbi "Damvokterhytta" ved Øverlandsvatnet og til Moldedalen for å følge denne "rundt" Storheia til demninga ved Moldevatnet.

Stikk Ut!-kassa henger på veggen til "Vassverkhuset" her. Etter en kort pause med påfyll av "bensin" for Oskar, er vi klar for neste etappe. Hittil har ferden gått på fin grusvei; nå skal vi over på litt mer utfordrende sti.

På bildet til høyre er vi allerede kommet et godt stykke opp i skogen under Skolmelia og kan se tilbake på Moldevatnet.

Stien går på nordsida av Moldevatnet og nordvestover under ryggen på Skolmelia. Det tar ikke lang tid før vi er over skoggrensa og begynner å få utsikt - først mot sør.

Oskar leder an som førstemann i turfølget og etter hvert som vi runder Skolmelia, kommer dagens toppunkt, Såta, til syne. Toppen av Såta, 630 m o h, er grensepunkt for Molde og Fræna kommuner.

For ett år siden hadde jeg vel ikke sett på denne turen som noen stor utfordring. Men de siste høydemetrene mot toppen inneholder noen stykker som er så pass bratte at de er en prøvelse for hofta mi  både på opp- og nedtur. Av og til må jeg også søke bakkekontakt med nevene for å hjelpe til.

Dette er ikke mye å klage for; ennå er jeg heldigvis i stand til å følge Oskar på turene hans.

Fra toppen av Såta er det imponerende utsikt. En rask opptelling sier meg at det kan ikke være langt unna at vi kan se minst en liten flik av nesten halvparten av kommunene i Møre og Romsdal.

På nederste bildet ser vi veien oppover Malmedalen mot Skaret. Dette var hovedveien for de fleste fræningene som skulle til byen før Tussentunellen var ferdig.

Vi må vel innse at sommeren er på hell, men samtidig må vi kunne håpe på at været utover høsten blir slik at det kan bli mange turer for oss de nærmeste månedene.

Hjertøytangen, 17. august 2013.

Ny lørdag med fint vær og nest siste dag for rutebåten til Hjertøya i år. Det var muligheten vi hadde til å få registrert denne Stikk Ut!-posten denne sesongen.

Vi var ikke her i fjor, men hadde lest i "Budstikka" at Hjertøyas Venner hadde gjort mye med stien siden vårt forrige besøk. Etter regnet i går og i natt var det ikke annet å vente enn at stien stedvis var våt. Men fin er den der den snor seg fram mot enden av Hjertøytangen; den veksler mellom å gå på bergene nede ved tangkanten og gjennom den fine furuskogen som er med på å gjøre øya så vakker. Stien er merket med røde hjerter, som enten er malt på berget eller hengt opp i trærne langs stien. Artig og koselig påfunn.

Kårhild vrikket foten i dag. Vi håper det ikke er en langvarig skade for vi har flere Stikk Ut!-poster igjen både i Molde og resten av distriktet. Og vi ønsker å besøke flere.

Stikk Ut! 2014

Julneset, 7. mai 2014.

"Normand Reach"

Endelig så er Stikk Ut!-sesongen i gang igjen.

Julneset er en fin plass å begynne; kystnært som det er så er det alltid tidlig vår her. Denne dagen var det ekstra fint med sol og vindstille og en lufttemperatur på omtrent 18 grader.

Vi tok bybussen til Djupdalen og gikk derfra på den koselige gang- og sykkelveien forbi Haukebøen og Baret til Friluftsområdet på Julneset. Her, godt skjermet fra biltrafikken, er det avslappende å gå og det er mye å se på både langs veien og på lengre avstand.

Ved kanonstillingene ute på selve Julneset er det flott å nyte mat og kaffe, mens man ser på båtene som passerer i Julsundet. Akkurat i dag fikk vi med oss et nybygg fra VARD i Tomrefjord, som var ute på prøvetur. Jeg håper både den og vi får mange fine turer.

Bolsøya og Moldevatnet, 10. mai 2014.

Så blei det helg igjen og vi fikk, som forventet, henvendelse fra turkamerat Oskar om vi ville komme over fjorden for å være med på tur.

Han hadde studert lista over Stikk Ut!-postene i Molde og foreslo at vi skulle besøke årets nykommer, Steinbruddet på Bolsøya. Oskar er en aktiv kar så før han kom for plukke opp oss på ferjekaia hadde han allerede vært på fotballtrening i Sportsklubben Træff.

Til Bolsøya kommer man seg nå fra Molde ved å kjøre den undersjøiske tunellen under Fannefjorden. Etter at vi hadde kommet oss til Bolsøya var det ikke lang kjøretur og enda kortere vandring før vi var på posten ved Steinbruddet. Som Oskar sa: "Det var så kort vei at vi ikke blei sultne en gang."

Og dermed foreslo han at vi skulle ta enda en post i dag.

Ved restene av Steinbruddet på Bolsøya.

Pølser "fiskes" fra termosen.

Som sagt, så gjort; bilen satte kursen mot Jensgurilia for vi skulle ta turen til demninga ved Moldevatnet.

Det er et bra stykke fra parkeringsplassen opp til vatnet. Særlig når det er mye å se på og kommentere. Derfor var det godt å sette seg ned og nyte maten etter at vi hadde ført oss inn i boka i trimkassa på veggen til vannverket ved demninga.

Turen ned Moldedalen hadde underveis fått et ekstra mål; vi fikk SMS fra onkel Steinar og tante Monica med invitasjon til å spise is på verandaen i nyleiligheta. Det blei en fin dessert etter en flott turdag ved fjorden og i Moldemarka.

Etterpå dro vi hjem og fikk høre at Brann hadde vært på Sunnmøre og slått AaFK. Dette er vel egentlig ikke noen nyhet. Ålesund tapte jo mot brannen allerede i 1904.

Kloppafjellet, 18. mai 2014.

Sammen med folket på Kvam (bortsett fra Monica, som prioriterte å fortsette møbleringen av det nytilflyttede huset) hadde vi Kloppafjellet på Hjelset som mål denne dagen. Det var fint vær og temperaturen innbød til å ta av skjorta på turen oppover.

Da vi kom opp til Kloppavatnet (484 m o h) blei vi minnet om at det ikke er sommer riktig ennå; det meste av vatnet var dekket av is og vi kunne også se at det fortsatt var en del snø igjen opp mot toppen av Maifjellet. Kloppafjellet med toppen på 585 m o h var imidlertid snøfritt. Det var allikevel en ekstra hindring på turen i år. Vi så det allerede et lite stykke før vi kom fram til demninga på Kloppavatnet; broa over elva var tatt av vårflommen og restene lå lenger ned i Gujordselva. Vi så ingen som blei stoppet av denne hindringen og folk tok seg mer eller mindre våte på beina videre til toppen.

Etter at vi hadde funnet ly for den lille trekken ved varden, var det behagelig å sette seg ned i lyngen for å innta nistematen før vi startet på nedoverturen.

Det har nesten blitt tradisjon å avslutte Stikk Ut!-turene våre, i alle fall de som går på østsida av byen, med et stopp på Kviltorp Camping for å innta et beger med softis. Oskar har ansvar for å skaffe oversikt over hva slags strø de forskjellige skal ha på toppen av isen.

Kloppavatnet, 484 m o h

Nordneset fyrlykt på Farstadsanden, 29. mai 2014

Farstadsanden

Innenfor den tøffe havstrekningen, Hustadvika, ligger Farstadsanden med sin strand av veldig finkornet, kvit (timeglass)sand. Sjøtemperaturen her nærmer seg aldri tjuetallet her ute, men for de tøffeste er sjøen og stranda innbydende nok for en lang sesong med badeliv.

Strandsonen kan minne om danske sandstrender, mens området innenfor - mot Stemshesten og Sjurvarden - får meg til å tenke på området ved Arnarstapi og Hellnar på Snæfellsnes på Island.

Vårt hovedmål med turen var fyrlykta på Nordneset; i kassen der finner man koden som identifiserer Stikk Ut!-posten. Det kom en svak bris inn fra havet så Oskar hadde supre forhold for det han hadde gledd seg til i flere dager. Han hadde dragen sin på slep hele veien utover.

Dagens softis blei inntatt i Bud. Vi var ikke alene om å nyte en slik en i det nydelige været.

Fastlands-Aukra, 28. juni 2014.

Ny tur over fjorden for å jakte flere Stikk Ut!-poster. Denne gangen var vi invitert for å gå sammen med Monica og Steinar, og vi bestemte oss for å la bilen bringe oss ut til den delen av Aukra kommune som ligger på fastlandet. Det er Stikk Ut!-poster ute på Gossen også, men hvis man søker fjellopplevelse så må man til den delen av kommunen som ligger på østsida av Julsundet. På øya er Jermannburet høyeste punktet og det mangler en meter på å nå hundremeteren, men man kan se ganske vidt derfra også.

Ett par kilometer etter at vi hadde passert Ramnfloget, et bratt berg som er mye brukt av fjellklatrere, fant vi P-plassen og derfra veien ut i terrenget. Like etter start møtte vi en samling med skilt med navn på og avstand til mange turmål for korte og lengre turer. Første delen av turen gikk vi på fin gruset tursti opp til utsiktspunktet ved Gamlesetra. Herfra var det flott utsikt både sørover og nordover i Julsundet og ikke minst vestover på nordsida av Otrøya, over Kjerringsundet mot øyene i Sandøy.

Etter hvert gikk løypa over til å bli natursti, stort sett fin og tørr. Vi gikk nede i koselig, kortvokst furuskog, men vi steg stadig høyere opp i terrenget mot Svartnakken. Særlig etter at vi begynte på Storklauvstien vant vi høydemeter og vegetasjonen blei stadig åpnere. Fra Storklauva er det blant annet flott sikt nordover mot grendene nedenfor Jendemsfjellet og Valltua.

Så fortsetter turen mot neste delmål; stien går slakt nedover mot Fangholsetra. På en liten åpning i skogen sto en enslig hytte og en benk der vi kunne sette oss ned og skrive oss inn i boka i trimtur kassa.

Varden på Eidskremheia 493 m o h.

Ramnfloget sett fra nedstigningen fra Eidskremsetra.

Nå hadde vi brukt omlag to timer på vandring på for oss nye stier, som bød på svært variert utsikt fra kystlandskap og de ytterste øyene mot havet til frodige landbruksområder og til fjellandskap.

Med så mange vakre steder underveis er det vel ikke riktig å si at det ene eller andre stedet er turens hovedmål, men nå blei i alle fall retningen valgt for at vi skulle gå til turens høyeste punkt; vi skulle til Eidskremheia 493 m o h. Det er jo ikke så veldig høyt, men i forhold til landskapet rundt oss var det nok til å gi oss en fenomenal utsikt. Mens vi satt ved varden på Eidskremheia kunne vi se ferja som gikk mellom øyene i Sandøy kommune på det som en gang i tiden, før alle øyboere også skaffet seg bil, blei betjent av passasjerbåten "Bolsøy"  i det som blei kalt Utasundsruta. Lenger ute kunne vi se enda større båter på vei nordover mot Hustadvika.

Det er lett å drømme seg bort når man sitter og nyter vær og opplevelser på denne måten, langt borte fra stress og mas. Tiden bare går, men hvilke fantastiske minner plukker man ikke opp og tar med seg inn i nye tider. Dette er verdt hvert eneste sekund.

Intet varer evig; vi må hjemover igjen. Vi går på stien ned mot Langmyra, men for å få med oss dagens fjerde Stikk Ut!-post velger vi å bøye av mot Eidskremsetra. Derfra er det en brattere sti ned mot Eidskrem. Den går gjennom tett "urskog", men har en og annen åpning slik at vi for eksempel får se Ramnfloget som stuper ned mot veien og vi kan også se de vestligste fjella i Vestnes.

Tenger jeg si at alle var enige om at det var en fin tur?

Damefallet-Tusenårsvarden-Skjennarheia-Kvam, 29. juni 2014.

I går avtalte vi med Steinar at vi skulle å komme tilbake til byen for å gå ny tur i dag. Sammen med ham fikk vi skyss opp til Damefallet ved Vardeveien. Herfra skulle vi, med avstikkere, gå hjem til Steinar, som nylig har flyttet til vestre bydel.

I dag viste han oss en, for oss, ny sti opp til Tusenårsvarden; den går på østsida av elva og oppover langs og ovenfor det som var hoppbakken under Hovedlandsrennet på ski i Molde i 1935. Det er kjekt å få se kjente landemerker i nye vinkler.

På turen mellom Tusenårsvarden og Skjennarheia møtte vi flere av mine klassekamerater fra en del tiår tilbake. Det er pussig, men vi er jo nesten ikke blitt eldre. Underveis blei skyene rundt oss stadig mørkere, og da vi kom til Varden brøt det løs et skikkelig tordenvær med påfølgende regnskyll. Vi tok oss en kaffekopp på Vardestua, mens det regnet fra seg. Folk som kom oppover kunne fortelle at de hadde kjørt gjennom en ordentlig haglbyge ved Fjellbroa.

Det verste regnværet hadde de hatt lenger inne i fjordene. Og vi som etter en liten rast fortsatte på stien mot Mekdalen var like tørre da vi kom ned ved gapahuken i Fjøsbakken på Kvam.

En helg med to flotte turdager, som ga mange fine bilder og minner til samlingen, er nå over.

Ved det som var hoppbakken i Moldeheia.

Sollibøvatnet på Sekken, 3. august 2014.

Vassøra speiler seg i Sollibøvatnet.

I luftlinje er ikke Sekken, den største øya i Molde, så langt vekk fra Vestnes. Men når man må via to ferjestrekninger inkludert noe ventetid, blir det fort brukt godt over to timer for å komme seg dit. Av og til lurer man på om sentrale politikere har forståelse for at avstander må måles på andre måter her enn mellom kornåkrene på Østlandet.

I dag var vi igjen sammen med Oskar og foreldrene for å "ta" Stikk Ut!-posten på Sekken. I år var denne posten flyttet tilbake til vannkanten ved Sollibøvatnet etter at den noen år hadde vært oppe på åsryggen ovenfor sørsida av øya. Vi kjørte først en runde rundt øya via kirkegården og Eik før vi forsatte om Vestad og Skogvika for så å parkere ved traktorveien, som går opp til vatnet.

Som de fleste andre steder har det de siste årene vokst opp mye skog/kratt langs veien. Dette har gjort sitt til at det har blitt mindre utsikt til omgivelsene. Ved Stikk Ut!-posten, som er plassert ved nordvestenden av Sollibøvatnet er det bord og kubbestoler for de som vil raste her. Og for de som er spesielt interessert i insekter er det mange forskjellige arter å finne på og rett over vannflata ved sitteplassen. En del av strandsonen er dekt av vannliljer, som nå så vidt har begynt å blomstre. Vakkert.

Det som ikke er fullt så flott er at på veien og stien oppover har det vokst opp mye gress. Det er nok fra dette vi har fått på oss all flåtten som vi har plukket av kroppene våre etter at vi kom hjem. De fleste var så små at det går et titall av dem i et knappenålshode. Heldigvis fjernet vi dem, i alle fall de fleste, før de blei større på vår bekostning. Avisskriverier og andre advarsler legger dessverre en demper på lysten til friluftsliv for mange. Kan og vil myndighetene gjøre noe med disse små plagedyrene, som kan være farlige?

Dalene og heiene vest for Molde sentrum, 10. august 2014.

Monica og Steinar hentet oss på fergekaia; vi hadde blitt enige om tur til Storheia. Bilen blei parkert på Kringstad og første halvdelen av gangetappen mot toppen fulgte vi traktorveien til Kringstadsetra og videre til broa over Haukebøelva ved Langvatnet. Herfra fulgte vi stien mot Kryssvatnet til den flatet ut, der viste merkinga at vi skulle gå sørvestover og følge tråkket i dalen nord for Seterheian og så gå i dalen nord for Storheia. Vi fulgte stien forbi den lille tjønna og myra der terrenget igjen flater ut for så å svinge nesten helt om, rundt nevnte våtområde og sette kursen direkte mot toppunktet.

Det blåste friskt her oppe, men vi fant ei lun grop nordøst for "varden" på toppen. Her var det behagelig i sola, som etter hvert var kommet fram. Vi kunne nyte lunsjen vår og den flotte utsikten mot øyene ute mot havet og mot Bud og Elnesvågen på hver sin side av Jendemsfjellet, som stikker opp på andre sida av Tverrheia.

Når vi reiste oss opp, fikk vi utsikt mot hele Moldepanoramaet på andre sida av fjorden. Arbeidet med Tresfjordbroa er nå kommet så langt at vi fikk et visst inntrykk av hvordan den kommer til å ta seg ut for de som vil vandre på åsryggene vest for Molde by.

Naturens egen varde på toppen av Storheia, 525 m o h

Stikk UT! 2015.

Rundtur i Midsund kommune, 1. mai 2015.

Raste-/grillplass ved Holsvtnet ved Rakvåg på Otrøya.

Franskhellaren ytterst på Dryna.

En av årets mest etterlengtede datoer er her; det er åpning av Stikk UT!-sesongen. Nytt av året er det at Vestnes og de andre medlemskommunene i Ålesund og omland friluftsråd deltar i arrangementet.

Siden vi fikk tilbud om skyss og selskap blei årets første Stikk UT!-dag for det meste tilbrakt i Midsund kommune; det blei kjekt for her er variert natur og mye annet og se på og mot. Vi besøkte to poster på Otrøya, henholdsvis i Vågsdalen og ved Holsvatnet; disse fant vi i hver sine dalfører innenfor Rakvågen. Turveien rundt Holsvatnet var spesielt kjekt å gå med blant en fin rasteplass ved gapahuken til Midsund Jeger- og Fiskerforening.

Etterpå fortsatte vi over Midsundbroa og stoppet for å finne posten på Hamnaneset i Sandan friluftsområde. Her på utsida av fjellene er vi virkelig ute mot skipsleia og har utsikt mot hele rekken av øyer, som blir kalt Nordøyane.

Så gikk turen videre og over ei knapt merkbar bro til Dryna. Skråningene langs turveien fra fergekaia på Dryna hadde et for oss uvant blikkfang; her var store klynger av Kusymre. Vi var på vei til Franskhellaren. Dette er en høg og 55 meter lang grotte i fjellet. Stikk UT!-posten er plassert like innenfor åpningen, og når du er her bør du lese teksten på opplysningstavla ved siden av denne. Det var sikkert en spennende opplevelse for de som var en del av den.

Vi hadde nå vært ved veiens ende og begynte på hjemturen. På turen utover hadde vi i forbifarten sett et Stikk UT!-skilt i veikanten. Det sto ved starten på stien opp til Sebergfjellet. Man må vel ut mot havet for å kalle dette et fjell, men etter at vi hadde kommet opp til toppen, innrømmet vi gjerne at det var mye og fin utsikt herifra.

Så gikk turen inn til "hovedøya" (tror vi som ikke bor her) igjen. Vi hadde kjørt nordsida utover så turen tilbake til fergekaia på Solholmen blei lagt til sørsida av Otrøya. I turfølget vårt har vi blant andre hatt en ivrig turgåer på knapt seks år. Derfor har vi ikke valgt de mest utfordrende postene i Midsund, men vi har allikevel hatt en opplevelsesrik dag her ute på øyene.

Vel tilbake på fastlandet gjorde vi et stopp ved fergekaia i Mordalsvågen for å hente med oss koden til Stikk UT!-posten på Julneset i Molde kommune.

Når vi i ettertid hører at vi visstnok har hatt det beste været i romsdalsregionen denne dagen, blir vi ekstra fornøyd. Andre hadde opplevd regn- og til dels snøbyger. Vi har hatt oppholdsvær og til dels sol.

Vi gleder oss til fortsettelsen.

Smal sti mot Hamaneset på Midøya.

Rekdalshesten sett fra Sebergfjellet på Midøya.

Trollrunda i Nakkedalen, Fiksdal, 15. mai 2015.

Bukken Kårhild og Trollet Oskar kjemper på Trollbrua.

For to uker siden var vi på nordsida av fjorden for å starte årets Stikk UT!-sesong. I dag fikk vi besøk av Oskar og foreldrene, som ville besøke ett par av postene i Vestnes. Oskar sto for valget av poster, og han hadde forberedt seg slik at han allerede ved ankomst Hagneset kunne fortelle oss at vi skulle til Fiksdalen. Han ville gå Trollrunda.

Denne løypa går stort sett på traktorvei på vestsida av veien oppover Nakkedalen og starter en liten kilometer etter de siste husene i Fiksdalen. Her oppe i lia under Nakkefjellet er det mange høge og store bartrær, både furu og gran. Men likevel er det av og til åpninger som gir utsikt langt av gårde. Vi kan se videre oppover dalen mot majestetiske Melen og over Tomrefjorden og Furland mot hjemlige landemerker som Flatevågen med Skorveholmen og fjellene ovenfor. Etter hvert kan vi også se over fjorden mot Molde by.

Det som lokket Oskar aller mest til denne løypa var lovnaden om at her skulle han få møte mange troll. Disse holder selvsagt til inne i Trolldalen og aller helst rundt stien som går oppover langs Trollelva. Da jeg kom oppover mot hvelvingsbroa over elva, var Oskar og mormor i gang med å spille en akt av eventyret om "De tre bukkene Bruse". Kulissene var perfekte; bukken sto oppe på broa og trollet så ut til å ha kommet opp fra fossen under den.

Vi kom ned til bebyggelsen igjen på Nakken og gikk de siste par kilometrene på asfalt tilbake til bilen. Vi hadde nydelig vær på turen, som for oss gikk i nytt terreng.

Etter at vi kom inn til Vestnes igjen, gikk vi turen til Kråkvika friluftsområde slik at Oskar nå allerede har vært på tolv Stikk UT!-poster i år.

Over kommunegrensa på Ørskogfjellet, 30. mai 2015.

Østover: Fra Svartløkfjellet ser vi "baksida" til Vestnesfjella.

Vi var lovt oppholdsvær i alle fall det meste av dagen så vi tok TimEkspressen opp til Nysetra på Ørskogfjellet; to for oss nye turmål var innen rekkevidde. Først tok vi sikte på Svartløkfjellet, som er en rygg mellom Lebergsfjellet og Svartløkvatnet. Løypebeskrivelsen sa at vi skulle starte langs veien nordover mot Løken for så å ta av i terrenget mot Bjørnskaret. Det er ikke lenge siden denne østvendte hellingen blei snøfri så myrstrekningene var blaute og tunge å gå. Etter at vi kom opp i skaret la vi kursen nordover for her var det noen snøflekker som bar godt og etter hvert blei det en del nakent berg på ryggen mot toppen 562 m.o.h.. Fra Svartløkfjellet er det fin utsikt mot blant annet Molde og flere av øyene utenfor Ålesund samt mange fjell i alle himmelretninger.

Det var ikke temperatur som fristet til langt opphold så vi var ganske raskt på beina igjen for å gå tilbake mot Europaveien. Vi bestemte oss på tilbaketuren for at vi skulle stikke oppom Stikk UT!-posten på Nyseternakken. Også ved varden her oppe er det mye fin utsikt, som vi kunne nyte samtidig med at vi inntok innholdet i matboksen og drikke.

TimEkspressen lever ikke helt opp til navnet sitt på lørdager; den går med halvannen times mellomrom. Så når svette kropper etter en god rast kjente at det begynte å bli kjølig, føltes det riktig å foreta en hurtig nedstigning for å rekke en tidlig buss hjemover. Noen værprofeter har sagt at sommertemperaturene snart skal komme til oss. Da blir det enda kjekkere å gå på tur i fjellet.

Vestover: Vi ser utover mot øyene utenfor Ålsesund.

Fra Bythaugen til Måslia, 5. juni 2015.

Gammel grensestein ved "Den Trondhjemske postvei" på Ørskogfjellet.

Endelig en ny dag uten regnvær; det var endatil enkelte solgløtt gjennom sprekkene i skydekket. Dette lokket oss ut på en ny busstur til Ørskogfjellet, men i dag skulle vi stort sett holde oss på vår egen side av kommunegrensa.

Turen fulgte god grusvei fra parkeringsplassen ved Bythaugen helt fram til hyttegrenda på Måslia. Tydelig å se at det er sen vår i år, det er lite grønnfarge på myrene her oppe på vel 400 meter over havet. Omtrent 100 meter høyere er det ennå mye snø. Mens vi gikk innover, hørte vi bulderet fra og så resultatet av et snø/jord/steinras borte i Kvanndalsaksla.

Innpå Måslia traff vi et tysk par som hadde tatt seg en avstikker fra Europaveien. Da fikk vi anledning til å dra fram kart og tilstrekkelig med språkferdigheter til å fortelle litt om hva de hadde i vente på veien videre nordover via Molde mot Bud, Atlanterhavsveien  og Kristiansund.

Vi så også ei stor ørn som seilte fram og tilbake oppe langs Vargura-lia.

Hittil har vi vært innom tretten forskjellige Stikk UT!-poster i år, men vi venter fortsatt på at det skal bli tørrere i terrenget og det skal bli varmere i lufta slik at blir triveligere å sette seg nedpå og nyte roen i fjellet. Det kommer nok.

Høgsvora og Neremstindan

Trolldalen i Gjemnes, 21. juni 2015.

De fine værmeldingene slo til og ønsket om Stikk UT!-tur blei realisert; vi skulle for første gang til en post i Gjemnes kommune - Trolldalsvatnet. Denne blei valgt for at Oskar skulle sikre seg den siste posten i Istad Aktiv 2015.

Tidligere hadde jeg bare sett dette turmålet fra Maifjellet på andre siden av dalen, men dette synet hadde vært så lokkende at det måtte bli tur hit ved en passende anledning. Stikk UT! er en god anledning.

Etter at vi hadde passert kommunegrensa Molde/Gjemnes, kjørte vi vel tre kilometer langs Europaveien før vi tok av for å krysse dalbunnen og kjøre på bomveien oppover dalen litt forbi Åndalsseter. Fra parkeringsplassen går turen på en heller blaut sti øst for Trolldalselva.

Etter å ha kommet gjennom skogbeltet, har vi Trolldalen omgitt av en hestesko av fjell foran oss. Og når jeg ser på kartet, ser jeg at dette området er en flott start på fjellturer i mange nær tilstøtende kommuner; Eide, Fræna, Molde og selvsagt vertskommunen Gjemnes.

Etter fjellturen inviterte Steinar til servering på verandaen hjemme i Molde. Årets første dag med smak av sommer var svært vellykket.

Sørtussen 907 m o h  rager over Trolldalsvatnet 354 m o h.

Kråkvika friluftsområde i Vestnes, 10. juli 2015.

Midt i bildet; et rådyr.

Når vi er hjemme, går vi nesten daglig tur i Kråkvika friluftsområde nært Vestnes sentrum. Da går vi ikke bare til Stikk UT!-posten på Kråkneset, men vi fortsetter gjerne minst til den nye gapahuken ved Misfjorden.

Turene i de nærmeste Stikk UT!-løypene har jeg omtalt så mye andre steder at de ikke blir med i denne delen av websida mi, men dagens opplevelse var allikevel så spesiell at fotofangsten måtte få plass.

Vi har sett flere rådyr her tidligere, men dette var første gangen jeg fikk fomlet fram fotoapparatet og tatt bilde av hendelsen. At det gikk såpass bra var kanskje heller ikke fotografens skyld, rådyret sto nesten urørlig og så på oss i ett minutt.

Jeg har andre steder nevnt dyre-, fugle- og fiskelivet ved turstiene langs Flatevågen; her er et nytt bevis.  

Forstørret utsnitt av forrige bilde.

Tur til Sunnmøre, 17. juli 2015.

 

Broa over Storstraumen i Skodje; bygd 1922.

 

Turen til disse to Stikk UT!-postene kom som følge av avstikkere på en lengre familietur til øyene rett vest for Ålesund. Den turen er omtalt under "året 2015".

De fleste av Stikk UT!-turene byr på fine utsiktspunkter. På rundturen som inkluderer broene over Skodjestraumen kan man i tillegg til å nyte synet av tidevannsstrømmene, som beveger seg den ene eller andre veien, og de skogkledde åsene rundt også beundre arkitekturen i de gamle og nye broene turen går over.

Fra Aksla ovenfor Ålesund sentrum ser man både til øyene langs Sunnmørskysten og til havet utenfor og til de nærmeste fjordstrøkene innenfor byen.

Det er mye og vakker natur på Sunnmøre også.

Valderøyfjorden sett fra Rundskue, Aksla i Ålesund.

Fem poster på Gossen i Aukra kommune, 25. juli 2015.

 

                                         På vei inn i Aukraskogen.                                                   Fra Jærmannburet ser vi over Nerbøvågen mot øyene fra Lepsøya til Ona.

Det er viktig å utnytte de godværsdagene man blir tilbudt denne sommeren. Oskar, Elisabeth og Petter ba oss med til Gossen med fem nye Stikk UT!- poster som mål for turen. Fjellene i Aukra kommune befinner seg på andre sida av Julsundet - på fastlandet. Ute på øya Gossen ligger kommunesenteret og her bor de fleste av kommunens innbyggere.

Man må være fullvokst for at navlen skal komme opp i ett hundre meters høyde her ute for høyeste punktet er ikke på mer enn 99 meter over havet.

Det er likevel ikke kjedelig å være på tur på Gossen. Det er mye å se på - særlig når man kommer seg opp på noen av haugene som stikker opp her og der ute i myrområdene. I noen av områdene er det plantet skog for å få le for vinden som ofte er til stede her ute mot havet og mye er blitt jordbruksareal.

Boligbebyggelsen og industrien krever også sin plass, som for eksempel gassterminalen Ormen Lange i Nyhavna nord på øya.

Det er laget mange turstier rundt om i Aukra kommune. I juni i fjor gikk på noen av dem på fastlandet; i år jaktet vi Stikk UT!-poster på øya.

Stiene førte fram til forskjellige utsiktspunkter, som ofte var utstyrt med informasjonstavler og disse fortalte om det vi kunne se. Det kunne handle om ting nært ved, om gammel historie og nyere.

Her er utsikt langs skipleia på kysten fra langt nede Sunnmøre, forbi fyrene på Ona og Bjørnsund og forbi Hustadvika. På østsiden går utsikten mot fjellene i Eide og Fræna kommuner og bygdene utenfor og videre sørover mot fjell i Vestnes, Haram og på Otrøya.

Det var deilig igjen å kunne nyte en hel dag i pent, varmt vær. Det så ut som om det var mer skyet inne i fjordene så vi hadde kanskje gjort et godt valg når det gjaldt turmål denne dagen også.

 

        Fra Ørnehaugen ser vi mye av gassterminalen, Ormen Lange.                                      Rundt Kleivhaugen finns minner fra helt andre tider.

Turhelg sammen med Oskar, 31. juli - 2. august 2015.

 

                            Aktivitetstilbud på Rambergkollen.                                                                                         Vestnes - midt i blinken.

At Oskar er en ivrig friluftsmann har vel gått fram av det jeg har skrevet på disse sidene tidligere. Arrangement som Istad Aktiv og Stikk UT! er aktiviteter som er en ekstra grunn til å få med seg foreldrene og gjerne oss besteforeldre ut på tur. Klart det er kjekkest å være på tur når det er fint vær, men med forholdene vi har blitt tilbudt i sommer er det godt at han kan gå ut uansett. Oskar gjorde seg ferdig i barnehagen i forrige uke og i helga, mens han ventet på å begynne på SFO, hadde han bestemt seg for å besøke noen Stikk UT!-poster i Vestnes.

Fredag ettermiddag valgte han en sentrumsnær tur - til Rambergkollen. Mens andre syntes det var greit å sette seg ned ved gapahuken på toppen, syntes veiviseren at det var like kjekt slenge seg i dissa mellom trestammene.

Det gode værvarselet for lørdag slo til og det planlagte turmålet var på Helsetnakken (674 m o h) på østsida av Tresfjorden. Siden broa over fjorden ikke blir åpnet for trafikk før om cirka tre måneder, måtte vi også denne gangen kjøre rundt fjorden til Vikebukt før oppstigningen begynte. Første delen av stien, over myra, fra Vikesetra mot Helsetnakken lignet mest på en krøttersti på grunn av all nedbøren som har falt her de seneste ukene. Men etter at vi hadde kommet over til Stølan (Krogsetsetra/Helsetsetra) blei alt så mye bedre. Utsikten blei stadig bedre og etter hvert som vi kom oss opp på ryggen, fikk vidt utsyn i alle himmelretninger.

Det var mye folk oppe på Stølan denne første augustdagen; noen var oppe for å jobbe på hyttene sine, mens andre var der i samme ærend som oss - for å nyte en godværsdag i fjellet.

Ingen dag varer evig, ei heller godværet på Nordvestlandet sommeren 2015. Søndag var været tilbake til sitt altfor godt kjente lune. Men som nevnt tidligere så går Oskar på tur hvis han har bestemt seg for det. I dag hadde Oskar avgjort at turen skulle foregå oppe på Åsnakken. Åsnakken er den høyre delen av ryggen midt på bildet ovenfor. Bildet til høyre viser det vi kan kalle utsikt motsatt vei på søndagsturen. Heldigvis så har vi alle vært på Åsnakken mange ganger tidligere; så vi veit at det kan være så mye finere her oppe. Derfor kommer vi tilbake til alle disse turmålene.

 

                                                    Mer regn i vente.

På Moldes tak, 6. august 2015.

 

Røsholfjellet, Såta og Skolmelia.

Dagens to Stikk UT!-poster, Tusenårsvarden og Moldevatnet, kom vi innom ved å gå runden Fjellbrudammen - Damefallet - Skihytta - Tjønnan - over Moldeheia og ned Moldedalen tilbake til start. Vi gikk sammen med Elisabeth og Petter og kunne glede oss over flott utsikt fra stier i variert terreng og på skiftende underlag. Molde kommune har sammen med "dugnadsforeninger" gjort mye for legge forholdene til rette for friluftsliv i Moldemarka.

Da vi nærmet oss Fjellbrua møtte vi Monica og Steinar. Elisabeth og Petter takket for seg for å hente Oskar på SFO, mens vi andre fant oss en fin plass i sola ved Fjellbrudammen. Dammen var i fjor helt nedtappet og kommunen gjorde en storinnsats for å renske den for bunnslam og annet. Nå er den en enda finere enn før ferskvannsbadeplass like ovenfor den øverste bebyggelsen i bysentrum.

Det var mye folk ute i marka i godværet og mange tok seg en dukkert i dammen selv om de sikkert kunne tenkt seg litt varmere vann.

 

Ved Fjellbrudammen.

Sommeren er nok over, 20. september 2015.

 

Oskar og mormor på stien på Nysæternakken i Ørskog.

Oskar har fylt seks år og begynte på skolen for en måned siden. Han bor i Molde og har deltatt på Stikk UT!-turer fra før han fylte ett år. Han har tatt flest poster på nordsida av Romsdalsfjorden, men, som denne sida viser, har han også sikret seg en del poster i området til Ålesund og Omland Friluftsråd også.

Oskar synes det er kjekt når vi er på tur sammen og han hadde planlagt helgetur til Vestnes hvor mye av tida var satt av til turer. Lørdag gikk turen til steder han hadde vært flere ganger tidligere; vi var på Åsnakken og Kråkneset i Vestnes. Derfor hadde han lyst til å besøke nye poster på søndagen. Han studerte turbeskrivelsene og fant ut at to poster i Ørskog kommune var et passende mål før vi skulle samles rundt middagsbordet. Valget falt på Nysæternakken på Ørskogfjellet og Hestvika ved Sjøholt.

Tåka lå langt ned i fjellene rundt Tresfjorden da vi kjørte ut, men det var heldigvis bevegelse i lufta slik at det lysnet litt etter hvert. Vi ser at sommeren er over for i år; lyngen utenfor stiene har tatt på seg høstfargene. Mens vi går oppover Nysæternakken, sprekker tåka opp slik at vi ser helt ned til Gausneset hvor vårt neste turmål er.

Før vi var ferdig med dagens turer, skinte sola igjen og ga håp om at det ennå kan bli mange fine Stikk UT!-turer innen sesongen er slutt om vel en måned. Og vi veit at det er mange andre gode grunner til å fortsette med turer i skog og mark, mens vi venter på oversiktene med neste års turforslag rundt om i fylket vårt.

Heile familien gikk Nesje natursti, 5. mai 2016.

Årets Stikk Ut!-sesong har kommet i gang; Kråkvika friluftsområde er en del av vår nesten daglige tur så besøket der er registrert allerede for ett par dager siden.

I dag var vi invitert over fjorden til tur sammen med "resten" av familien til et nytt turmål for oss - på Nesje natursti, som går på skogsveien fra Skålavegen ved Åsan til gårdene på Nord- og Sørnesje. Vi blei kjørt til Åsan der det er felles parkeringsplass for besøkende til denne turstien og for de som vil gå tur på andre sida av Riksveien opp til Kammen og/eller Horja. Vi gikk på god skogsvei og det var bra for lille Line på knapt et halvt år var med på turen, godt plassert nede i vogna si. Vi gikk ned til Stikk Ut!-posten, som var plassert på en liten haug med grillhytte og rastebenk. Herfra er det utsikt over tretoppene mot Blåstolen og Trollstolen ved Måndalen og andre fjell i sør. Vi var nyssgjerrig på hvor veien gikk videre så vi fulgte den ned mot avkjørselen til Nordnesje og fikk utsikt mot Veøya, Hangholmen og Sekken. Deretter gikk vi tilbake til rasteplassen for å nyte turmaten vår.

På turen tilbake mot Molde by gjorde vi et kort stopp på Bolsøya og gikk ned til Stikk Ut!-posten ved Steinbruddet.

Det var disig vær og rundt femten grader, mens vi var på tur. Ikke den store varmen altså, men vi hadde tradisjonell avslutning allikevel med stopp ved kiosken på Kviltorp Camping for å spise is. Så er det bare å glede seg til mange felles Stkk Ut!-turer det neste halvåret. Nå ha meteorologene lovt at det skal bli varmere også.

:-)

Rast ved grillhytta midtveis på veien.

Haugsetra på Ørskogfjellet, 15. mai 2016.

Haugsetra på Ørskogfjellet.

Oskar har kommet godt i gang med besøk på Stikk Ut!-postene i flere kommuner på nordsida av Romsdalsfjorden; i dag var han og foreldrene på dagstur til Vestnes og da benyttet han anledningen til å ta oss med for å "hente" en post i området til Sunnmøre friluftsråd også. Været var ganske utrygt så valget falt på den forholdsvis enkle turen - til Haugsetra bak Nyseterkollen ved det høgste punktet på Europaveien over Ørskogfjellet.

Vi parkerte nær der kaféen Nyseterstova sto for en mannsalder siden, og gikk på god grusvei østover mot Haugsetra, som

 har blitt en forholdsvis tettbygd hyttegrend. Disse hyttene vil jeg tro er mest besøkt i skisesongen, men denne langhelga med pinse og 17. mai var det faktisk flagg å se på mange av hyttene.

Ved de øverste hyttene, som står på vel 360 m o h, er det ikke så mange trær som stenger for utsikten. Derfor kunne vi se mye i buen mot nord, øst og til sørvest. Mot vest stoppet Nyseterkollen synet videre utover.

Som nevnt tidligere var været ganske utrygt så etter at vi hadde fått med oss koden for turmålet og hatt en kort rast, gikk turen tilbake til bilen. Vi rakk nesten fram før ei haglbyge var over oss. Været skifter fort i mai måned her hos oss.

Over Tresfjordbroa til Vike friluftsbad, 10. juli 2016.

Tresfjordbroa blei åpnet for trafikk den 24. oktober i fjor, men vi hadde ennå ikke gått heile strekningen over til østbredden av Tresfjorden. I dag hadde vi bestemt for å slå minst to fluer i en smekk. Vi skulle gå over fjorden til Vike og vi skulle registrere besøket vårt på den nye Stikk UT!-posten, som er plassert ved Vike friluftsbad.

Strekningen over broa med steinfyllingene på begge sidene er alene vel verdt et besøk. Herfra er det en fantastisk utsikt i alle himmelretninger; Tresfjorden med bygdene og fjellene rundt i vest, sør og øst og moldesida av Romsdalsfjorden i nord gir en grunn til å bli stolt av regionen vi bor i.

Fellesferien var begynt, og den var nok en medvirkende årsak til at det var ekstra stor biltrafikk over broa i begge retningene. Det var også mange syklende, rulleskiløpere og gående i sykkel-/gangfeltet på broa. Vi hørte folk snakke sammen på mange språk/dialekter på vår tur fram og tilbake.

Etter at vi hadde gått over broa og gjort oss ferdig med veien på steinfyllingen på østsida kunne vi se at folket på Vike fått seg noen vakre rekreasjonsområder på nordsida av Europaveien. Her finner man både den nye badestranda, småbåthavna og rasteplasser. Her kan man ta en pause og nyte matpakken eller bare ganske enkelt la øynene gli rundt for å få med seg synet av flott natur.

Vi er veldig glad for at vi fikk tatt denne turen fra Hagneset til Vike tur/retur. Det skulle vise seg at dette blei den siste Stikk UT!-turen vår, mens vi bodde i Vestnes. Men vi kommer tilbake.

Vike friluftsbad

Til Kamman på Skålahalvøya, 7. august 2016.

Vi ser sørover Rødvenfjorden mot Bispen og Finnan

Vår første Stikk UT!-tur etter at vi flyttet til Molde var i regi av Oskar;han tok oss med til Skålahalvøya for å gå til Kamman vest for Horja og Skåla.

På oppturen valgte vi å ta av fra Kamvegen for hurtigere å komme opp på ryggen i nord da vi tenkte at at dette ville by på mer variert utsikt. At stien her både var finere og tørrere erfarte vi på nedoverturen; da fikk vi se og kjenne at stien ned til traktorveien var både blaut og gjørmete. Stien opp til Kamman er omgitt av skog der vi så at det er mye og tildels stor blåbær i skogen i år.

Da vi kom opp på ryggen, fikk vi fin utsikt både mot sør og nord. Vi kunne se inn gjennom Rødvenfjorden mot mektige fjell som Vengetindene, Bispen og Finnan. Selv om det var noe disig kunne vi i nordvest etter hvert se utover til Midøya og Otrøya og videre innover til Molde by bak Bolsøya og Raneset.

Det blei en fin tur, som vi greide å fullføre før de lovede regnbygene kom inn fjorden.

Mot nordvest ser vi fra øyene i Midsund til Hovdenakken

Trilletur med Line til Julneset, 17. august 2016.

Rasteplass med utsikt på sørsida av Julneset.

Steinar har begynt på pappapermisjonsperioden og sammen med Line ber han oss nesten daglig på tur. I dag blei det tur til Friluftsområdet på Julneset; også i år er det Stikk UT!-post der ute.

Gang- og sykkelveien utover er godt skjermet fra biltrafikken så det er en nytelse å gå denne strekningen selv om den går på asfalt helt til vi tar av til grusveier ute ved Baret/Mordal. Line var i storform og droppet formiddagsluren på veien utover.

Det var laget en ny sti med rasteplass siden sist vi var her. Når jeg tenker på alle de nye turveiene vi har gått på de seneste årene, ser jeg at det er tydelig at myndighetene virkelig har funnet ut hva trim betyr for folkehelsa. God helse er trivsel.

Det er en ganske lang tur fra Kvam til Julneset i varmen så det var ikke bare Line som nytte lunsjen på benken oppå berget hvorfra det var nydelig utsikt ned på småbåtene som tøffet eller seilte forbi på fjorden nedenfor.

Etterpå måtte vi bortom turkassa for å registrere oss før turen gikk hjemover igjen. På den turen var det en som benyttet seg av at hun hadde sovevognplass.

Andre døste i godstolen etter at de var vel hjemme igjen. Vel fortjent.

"Kom deg ut!"-dagen, 4. september 2016.

Jeg så i avisa at dette var "Kom deg ut"-dagen og at Den Norske Turistforening inviterte folk til forskjellige arrangement rundt om i landet. Vi er ikke avhengig av slike sammenkomster for å ta oss en tur. Sammen med Line og foreldrene tok vi turen opp i Moldemarka ovenfor Nordbyen. To av Stikk UT!-postene er i år plassert ved Moldevatnet og Bergsvatnet. Først gikk vi fra Jensgurilia til Moldevatnet via Damvokterhytta ved Øverlandsvatnet. Det har regnet ganske mye i det siste så det rant mye vatn over demninga i østenden av vatnet. Få timeter etter starten går elva inn i en foss, som lager mye lyd, før elva fortsetter omtrent ei halv mil og renner ut i fjorden ved Elvemoloen i Molde sentrum.

Etterpå gikk vi ned mot Øverlandsvatnet igjen for å ta av mot Bergsvatnet. For at de som er avhengige av rullestol eller har med seg barnevogn skal komme seg fram har Moldemarkas Venner bygd ei lang trebro over myra mot turveien som går opp til Bergsvatnet. En gapahuk er under oppføring med utsikt mot Øverlandsvatnet. Både Bergsvatnet og Bårdsdalsvatnet, som ligger litt høyere, og Moldevatnet er drikkevatnskilder for Molde by og er regulerte av demninger.

Det er laget rasteplass oppe ved Bergsvatnet og derfra er det utsikt mot deler av fjorden og fjellene på sørsida. Terrenget er omkranset av lave åser, som skjermer for lyd utenfra. Det eneste som minte oss om at byen ikke er langt unna var noen få fly på vei til eller fra Molde lufthavn. Vi møtte ikke bare folk med og uten hunder på turen; det er ennå noen sauer i marka. Jeg håper de ikke fikk samme tanken som meg da vi møttes for jeg begynte å tenke på at vi skulle ha får i kål til middag. Jeg antar at en slik tanke ikke ville vært like velkommen hos dem som hos meg.

Det var ikke mer enn omtrent ti grader i lufta og bregner, lyng og enkelte trær hadde begynt å ikle seg høstfarger. September er her og det blir forhåpentligvis mye godt turvær i tida som kommer.

Moldeelva like etter utløpet fra Moldevatnet.

Vi er i gang med Stikk UT!-sesongen, 1. og 7. mai 2017.

Storlihytta; rett ovenfor Molde by.

Bergsvatnet og Øverlandsvatnet.

Det meste av snøen er borte fra Moldemarka og det passer oss godt. Halvåret for Stikk UT! til fots starter 1. mai og vi har allerede gledet oss lenge til å besøke disse turmålene.

En av de nye postene i år er Storlihytta. Den er nærmeste posten for oss og vår tur for å nå den begynner langs den nye skogsveien i lia ovenfor oss. En liten kilometer før veien når Kringsjå tar vi av på en svært god sti gjennom flott furuskog mot hytta, som nylig har blitt overtatt av Molde og Romsdal Turistforening. Fra området framfor hytta er det god utsikt mot fjord og fjell og deler av byen.

På hjemturen traff vi "gamle" kjente fra Vestnes og Tomrefjord før vi fortsatte opp til Varden og fortsatte på åsryggen vestover til Kvam.

Årets andre Stikk UT!-tur var det Oskar som bød på; han hadde hyrt inn mora som sjåfør slik at utgangspunktet for vandringen blei parkeringsplassen i Jensgurilia i Nordbyen. Herfra fulgte vi turveien gjennom Hindalen og et stykke oppover mot Tussen. Så gikk vi på sti til turkassa på Haukarheia. Vi hadde planlagt turen slik at vi skulle få med oss enda en post på nedturen. Ferden gikk ned lia mot den østlige enden til Bergsvatnet og så på stien langs sørsida av vatnet fram til rasteplassen med turkassa mellom Bergsvatnet og Midtveishuken (gapahuk) på nordsida av Øverlandsvatnet.

Vi fortsatte vestover mot demninga på Øverlandsvatnet. Ved Damvokterhytta satt det mye folk, som priste våren og naturen med høylydt sang da vi passerte. En sjelden, men veldig koselig opplevelse for oss og andre som var på tur i Moldemarka.

Da vi var nede ved bilen igjen, var det ennå tidlig ettermiddag så Elisabeth tok oss med på en ekstratur - ut til Julsundet. Her tok vi runden rundt Ramshaugen rett nedenfor klatrefjellet Ramnfloget i Aukra kommune. Herfra er det flott utsikt langs Julsundet og mellom Otrøya og Aukra utover mot havet.

Nå har vi i løpet av første uka fått med oss besøk på flere Stikk UT!-poster og vi håper det blir mange flere i løpet av dette sommerhalvåret. Her er mange mål å besøke; også flere vi ikke har vært på tidligere.

Sånt gir nye bilder til samlingen og gode minner.

På Haukarheia under Tussen.

Ramnfloget ved Julsundet.

Sommerdag i Moldemarka, 20. mai 2017.

Godt å vandre på Moldeheia i sånne forhold.

Værmeldingen slo til; strålende sol og tjueto grader er ikke selvfølgelig hos oss. Sammen med Oskar og Elisabeth tok vi bybussen til Hatlelia. Derfra gikk vi gjennom Grua og via Damefallet og Skihytta til Tusenårsvarden i Moldeheia. Det var tydelig at mange hadde fått med seg værvarselet for til å være lørdag var det veldig mye folk over alt i Moldemarka.

Underveis fikk vi melding fra Steinar om at han, Monica og Line ville møte oss på andre sida av Moldeheia. De bilte til Fjellbroa og derfra fikk Line vekselvis skyss i vogna og bæremeisen til Bergsvatnet og videre til Moldevatnet. Vi møttes oppi Refsdalen.

Oskar hadde sørget for innskriving i turboka på Skihytta og Tusenårsvarden og nå på Stikk UT!-posten ved demninga ved Moldevatnet. Langs turveiene i marka har både Molde bys Vel og Moldemarkas Venner satt ut benker med bord; vi takket for invitasjonen og nøt resten av maten vår der. Pølser i buljong på termosen og Kvikk Lunsj til kaffen smaker godt på tur.

Det var ikke bare vi som nøt sol og varme i dag; vi så både paraglidere og ei ørn sveve over oss og en hoggorm hastig stikke av i lyngen foran oss.

Line og foreldrene forlot oss for å finne igjen bilen sin, mens vi fortsatte forbi Øverlandsvatnet og gikk ned til Nordbyen skole. Takket være gode bussruter på lørdager kunne vi ta bussen hjemover fra et annet sted enn der vi gikk inn i Marka.

Felles matpause i Moldedalen.

Regntung dag, Kristi Himmelfartsdag 25. mai 2017.

Ikke ønskevær, men ingen grunn til å sitte inne hele dagen. Skydekket hang langt ned i åsene rundt oss så det var ingen vits å gå opp i høyden for å få med seg utsikten.

Vi ville holde oss under tregrensa og dro sammen med Oskar og Elisabeth ut til Hollingen i fastlandsdelen av Aukra kommune. Oskar hadde lyst til å besøke en post i Istad Aktiv.

Vi dro til Hundetjønna, som ligger litt oppe i lia ovenfor Lauvåsen. Hundetjønna et fint lite vatn omgitt av lave, skogvokste åser. Ved nærmeste enden av vatnet er det rasteplass og gapahuk med bålpanne. Her er også en påle med mange piler som peker til omliggende turmål. Det var mange som hadde valgt Hundetjønna som mål for Stikk UT-turen sin denne dagen.

Ute på tjønna svømte et andepar med seks unger; de var tydelig vant til besøk av folk og satte pris på å få smake av nistepakkene til besøkende turgåere. Andungene hadde allerede fått samme fargene som foreldrene og så slik ikke ut til å være nyfødt. Jeg lurer på om dette er tidlig slik mye i naturen ser ut til å være i år.

Ved demninga til Hundetjønna.

Tidlig andekull på Hundetjønna.

Varm dag i fjellet, 27. mai 2017.

Utsikt mot sørøst fra Steinliheia.

Midt i bildet ser vi Fannefjorden strekke seg østover (mot venstre) til Osen, og akkurat der fjorden blir slukt av åsen på nordsida kan vi skimte markene og husene på gården Sotå. Mot himmelranda ovenfor kan vi blant andre se fjellene Fløtatinden og Vikesaksa ved Eikesdalsvatnet. Litt trist er det at det er så disig i dag. Slik blir det når vi har hatt regn noen dager og så får en dag der termometeret viser temperaturer høgt på tjuetallet; det damper fra terrenget rundt oss.

Sammen med Oskar og Elisabeth hadde vi tatt turen til Fursetfjellet for å gå til Steinliheia under Raudheia, som på seinvinteren er et område som er mye brukt av skiløpere fra både Nordmøre og Romsdal. Parkeringsplassen ved E39 ligger i Gjemnes kommune, men stien bringer oss fort tilbake til moldesida av grensefjellet Raudheia. Terrenget åpner seg tidlig og byr på vakker utsikt.

Første biten av stien går gjennom myrlendt terreng. Den var ikke blautere enn at en liten, forskremt huggorm snodde seg på tvers av stien rett foran oss. Vi fikk med oss koden på for posten på toppen av Steinliheia før vi fortsatte turen litt lenger vest for å sette oss ned. Her kunne vi nyte både nistematen og utsikten. Vi pekte og husket hvordan vi hadde hatt det på tidligere Stikk UT!-turer, som vi så herfra.

Vi møtte ikke mange turgåere i dag; noe vi trodde hadde sammenheng med at Molde og Omegn Idrettsforening arrangerte fjelløpet "Molde 7 topper" i Moldemarka. Men vi hørte gjøken gol i lia nedenfor oss og så en småspove ikke langt fra stien vår på vei nedover.

Hjemoverturen tok vi rundt Osen og gjennom Solemdalen til Åsan på Nesjestranda. Her tok vi en tur på Nesje Folkesti og fikk med oss enda en Stikk UT!-post. Så vi fikk mye utetid på en sommerdag i mai.

Hjertøya er en perle, 25. juni 2017.

Noen av husene på Fiskerimuseet.

En ny finværsdag hadde gledelig nok plassert seg slik at folk flest kunne nyte den. Det var første søndagen i skoleferien og mange tok turen til Hjertøya, en av holmene i perleraden rett utenfor havna i Molde sentrum.

Hjertøya har mye å by på; akkurat i dag var målet for mange omvisningen i forbindelse med Hjertøydagen eller Stikk UT!-posten på Hjertøytangen. Turen vestover til tangen går på sti med underlag som skifter mellom svaberg og skogsbunn. Mens du går her, ser du kanskje etter badeplasser du vil oppsøke når fjorden har blitt noe varmere.

På Hjertøya finner man også Fiskerimuseet, som er en avdeling av Romsdalsmuseet. Her er mange bygninger av forskjellig slag med tilhørende utstyr, som forteller mye historie fra Romsdalskysten.

På nordsida av Hjertøyvågen (badebukta) samler folket seg gjerne rundt hovedhuset der Hjertøyas Venner driver utekafé om sommeren. I bukta er det et yrende badeliv når temperaturen i fjorden har steget noen grader.

Lengst nord på Hjertøya ligger hytta til Molde Seilforening, Seilerhytta.

Hjertøya er den eneste av Moldeholmene som kan nås med offentlig skyss; det går båt hit fra Torgkaia i Molde noen uker hver sommer. Ta turen; her finner du roen og/eller mye fint (og lærerikt) å se på.

Padlere på badebukta ved kiosken.

Turer på østsida av Molde sentrum, 30. juni og 1. juli 2017.

Noe av utsikten ved Årøhuken.

Siste dagen i første halvår var det så varmt at vi var litt i tvil om vi skulle ta turen ut i Moldemarka. Vi bestemte oss likevel for å følge bybussen til endestoppet øst i Årølia. Vi ville ta turen opp på Hausen og fikk med oss en ny opplevelse tidlig på turen. Vi hadde ikke gått mange hundremetere før vi kom til Årøhuken; en fin gapahuk bygget av Årø og Røbekk Velforening. Herfra er det fin utsikt ned mot Røbekk kirke og flystripa til Molde lufthavn og det meste av tinderekka i moldepanoramaet på sørsida av fjorden. Det er veldig bra med dette utsiktspunktet for det er lite utsikt mellom her og toppen av Hausen. Siden vi kom innover pr buss, kunne vi gå lengre vestover på hjemveien og hoppe på bussen ved Akerhallen.

Neste dag hadde havskodda begynt å sige inn fjordene så det var ikke så varmt lenger. Line og foreldrene er også på jakt etter Stikk UT!-poster og vi fikk være med. Turen gikk innover til Istad på Kleive og innover åsen ved Høljan og langs Olteråa. Toppunktet på turen er ved demninga til Trollvatnet (507 m o h). Litt kald sno her oppe gjorde sitt til at vi valgte å raste nede ved Oltervatnet.

Som jeg har nevnt i tidligere beskrivelse av tur her inne så gir det en egen ro å gå på denne veien, som danner ene sida til kanalen som fører vatnet i Olteråa til vatnmagasinet for kraftstasjonen til Istad kraft. Fin mulighet for fjelltur for den som vil ha med barnevogn. Den skal tidlig krøkes som god krok skal bli og det er kjekt for besteforeldre å være på tur med barnebarn.

Ved demninga til Trollvatnet ved Istad (Kleive).

Tur til Kammen 290 m o h på Skålahalvøya, 7. juli 2017.

I dag blei det busstur blant annet under Fannefjorden og over Bolsøybroa til Åsan mellom Hovdenakken og Nesjestranda sørøst i Molde kommune.

Det var meldt bra vær og vi hadde bestemt oss for å ta turen innerst på Kamman øst for Skålasenteret. Jeg innrømmer at eneste grunnen jeg hadde til å foreslå dette turmålet, var at det er en Stikk UT!-post her. Vi har vært her tidligere og visste at løypa innover ville gå på dårlig skogsvei med mye løs stein, røtter og delvis over ei blaut myr. Når veien i tillegg går gjennom en "tunell av skog", som nesten ikke gir utsikt så går jeg ut fra at beskrivelsen min forteller at dette langt fra er førstevalget hvis jeg skulle tatt med gjester på tur.

Transportetappen pr buss hjemmefra og til Skålasenteret er grei nok. Gjennom bysentrum som var fullt av turister fra et stort skip som lå ved Storkaia, gjennom undersjøisk tunell og forbi småbygder i skiftende fjordlandskap; det er en OK opplevelse. Og etter at vi har gått de tre kilometerne på skogsveien jeg har beskrevet foran så er vi oppe på Kammen. Da får vi endelig utsikt, særlig mot nord og vestover. Bildet viser noe av utsikten; vi ser over innerste delen av Karlsøyfjorden og over Bolsøya/gjennom Bolsøysundet mot Molde sentrum. Herfra kunne vi se at MS "Monarch" ruvet godt ved Storkaia i byen.

Etter å ha fått i oss litt kaffe og forsynt oss av matboksen, gikk turen nedover igjen til bussen, som hadde vært inne på Åndalsnes og snudd. Vi hadde vært ute i fint vær og bedrevet fysisk aktivitet og da er en tur til Kammen ikke så verst allikevel; den er i alle fall ikke noe som gir oss varige mén.

Molde kommune er langstrakt.

Tur til Fræna og Eide kommuner, 15. juli 2017.

Gårdene under Stemshesten på Farstad.

Oskar "sanker" poster til Istad Aktiv og han tok oss med på tur til to slike ute ved storhavet, hhv Nordneset fyrlykt ved Farstadsanden i Fræna og "Ormen" ved Atlanterhavsveien nær Rullarsteinhågen i Eide.

På Farstadsanden fikk Oskar både luftet dragen sin og selv tatt seg en rask dukkert i havet. Å få en åtteåring til å innrømme at det var kaldt er ikke lett; mine antakelser bygger på at storhavet er like utenfor. Farstadsanden er ikke en kulp som fort varmes av et solgløtt. Innenfor ligger flere gårder på flatene under Stemshesten. Dette bildet minner meg om Thorvaldseyri under Eyjafjäll på Island.

Etter at vi hadde vært ute på Nordneset, gikk turen videre nordover mot Vevang i Eide kommune. I sprekkene på bergknausene på vestsida av den sørlige enden til Atlanterhavsveien har noen bestemt at det skulle legges ut et antall bearbeidede stykker av marmor. Til sammen er dette et kunstverk/en turistattraksjon, mener noen; den kalles Ormen. Nå ligger deler av Ormen delvis nede i brakkvatn/grønn "gele" av alger. Noe som i følge vår lokalavis får kunstneren til begeistret å uttale at nå har Ormen endelig funnet plassen sin.

Jeg skal ikke si mer om dette enn at skattepengene brukes til forskjellig rundt omkring i landet vårt. Jeg har jo ikke greie på kunst. Vi kjøpte softis på Skaret og dro fornøyde hjemover. Fornøyd kan jo også bety så mangt.

Fra Hågan mot Atlanterhavsveien.

Vi stakk ut til øst og vest, 6. og 7. august 2017.

Engelen under Maifjellet.

Værutsiktene var ikke de beste denne søndagen, men en luftetur måtte vi selvsagt ha. For Oskar var det siste dagen før et nytt år i SFO og han ville gjerne ta en tur inn på Skaret i Fræna kommune. Runden langs Skarvatnet var i korteste laget så vi la inn ei ekstra sløyfe østover til Malmesetra. Seterlivet er det slutt på, men her er det mange koselige hytter, som må være ypperlige utgangspunkt for mange turmål i dalene og på fjellene i nærheten - både på sommerføre og med ski på føttene. På bildet til venstre kan du se at steinura nede i Maifjellet har holdt skogen unna slik at åpningen har laget bilde av en engel.

Neste dag skulle endelig (!!!) Oskar møte de fleste av kameratene sine i SFO (Skolefritidsordninga) etter sommerferien. Imens tok vi sammen med Elisabeth oss en tur til fastlandsdelen av Aukra kommune. Plana var at vi i alle fall skulle gå opp til Fangholsetra. Den første biten, til man er på høyde med Gammelsetra, er temmelig bratt og gjennom tett skog. Det er bra traktorvei helt fram til Fangholsetra, og vi bestemmer oss for å fortsette opp til Storklauva for der vi veit at det er fin og variert utsikt. I nord ser vi gjennom dalen mellom Jendemsfjellet og Valletua, i øst ser vi mot åsryggene i grenseområdet mellom Molde og Fræna kommuner, i sør ruver Eidskremheia over resten av terrenget. Til utsikten mot vest kunne vi ønsket oss bedre vær på en godværsdag kan man tydelig se øyene i Sandøy kommune med f.eks. vindmøllene på Finnøya og fyret ute på Ona, og videre til store båter som går enda lenger ute mot storhavet.

Jeg har nevnt det før; man trenger ikke dra langt hjemmefra for å få se svært variert natur når man bor i Molde. Kom og se.

Grendene sør for Jendemsfjellet og Valletua.

Børresdalen i Fræna, 12. mai 2018.

Hele familien er på tur.

Ett av de nye turmålene på årets Stikk UT!-program er Børresdalen i Fræna kommune. Dette var greit tilgjengelig for hele familien; Line kunne sitte i vogna et stykke og kose seg i bæremeisen resten av turen. Oskar storkoste seg på den kuperte stien innerst i dalen.

Selv om vi hadde hatt en skikkelig vinter var stiene nå allerede tørre og fine. De gikk i variert terreng med vekslende utsikt. Ved turmålet var det fin rasteplass omgitt av mange fuglematere som tiltrakk seg mange fuglearter. En bekk rant gjennom "tunet", og vann innbyr til leker for både små og større barn. Når været også var nesten sommerlig måtte det bli en flott dag.

Ørnehammaren

Børresbu.

Brattlihaugen, 13. mai 2018.

 

Noen av Moldeholmene og fjell i Rauma

 

Aker Stadion og Scandic Seilet hotel

I fjor sommer blei Liavegen (skogsvei omtalt annet sted på hjemmesida mi) åpnet i lia rett ovenfor oss og allerede i år hadde Nordmøre og Romsdal friluftsråd funnet at de ville legge Stikk UT!-poster i tilknytning til denne.

En av postene plassert på Brattlihaugen, som etter min mening er en av de beste plassene for den som vil ha utsikt mot byen, fjorden og fjellene på sørsida.

Vi er ofte på Liavegen fordi den knytter oss til østligere deler av Moldemarka og fordi den er flott både for gående, syklende og folk med barnevogn. Om vinter blir den også kjørt med tråkkemaskin.

Vestre bydel Kvam.

Rishaltheia, 1. juli 2018.

Oskar hadde gledd seg til en skikkelig fjelltur. Rishaltheia 556 moh gjør nytten; her ved kysten, uten konkurrerende topper og over skoggrensa gir den flott utsikt i alle retninger.

Det var litt disig denne første dagen i andre halvår, men vi kunne likevel skimte at dønningene brøt på de ytterste skjærene på Romsdalskysten og vite at neste landkjenning tilhørte en helt annen verdensdel.

Niåringen Oskar var også opptatt av hvilke av øyene utenfor som skulle innlemmes i Molde kommune og hvordan Sandøy kommune skulle deles mellom Aukra og Ålesund kommuner.

Mordalsetra

Rishaltheia

Gossen og storhavet

Rundt Tresfjorden, 10. juli 2018.

Tresfjord museum.

 

Vestnes sentrum.

 

Denne fine dagen var satt av til å besøke noen steder rundt Tresfjorden i Vestnes kommune. Vi kjørte bil sammen med Oskar og foreldrene. Første etappe gikk med ferga til Furneset og fortsatte via Tresfjordbroa til Gjermundneset for å gå kulturstien der. Den startet ved hovedbygningene på Landbruksskolen, og vi fant posten ved Gjermundnessundet. Herfra gikk turen til Vike friluftsbad hvor Oskar tok seg en rask dukkert.

Vi kjørte så videre innover Tresfjorden til bygdemuseet på Kyrkjesylte. Ingen av oss hadde vært her tidligere, og vi var så heldige at Arnljot Løvik (ildsjel for museet) var her og inviterte oss på en rask omvisning. Han kunne blant annet vise oss at jeg var blitt en del av utstillingen på museet, "avdeling Jakob Kjersem". (Jeg var avbildet sammen med Jakob da vi sprang en etappe av fakkelstafetten før OL i 1994.) Museet har mye interessant historie å vise fram innendørs og på den lille toppen på området kunne vi spise nista vår, mens vi kunne nyte den vakre utsikten.

Så fortsatte turen utover til Vestnes for vi skulle gå opp på Åsnakken. Her oppe var det kommet opp en masse "piler", som fortalte om mange forskjellige turmål via stier på Åsfjellet. Oppe på det våteste området på Åsnakken var det lagt ut lemmer  på stiene.

Den siste av dagens poster, på Kråkneset, rakk vi ved å kjøre rundt Flatevågen.

Det var kjekt å komme til nye Stikk UT!-poster og å se at Vestnes kommune har gjort mer for å tilrettelegge for friluftsliv, som er lett tilgjengelig for de fleste.

Salthammersetra i Vestnes, 9. september 2018.

Ytstetinden.

Årets mål på Stikk UT!-turene har naturlig nok for det meste befunnet seg på nordsida av Romsdalsfjorden. Men som man kan se ovenfor og her så synes vi at det er kjekt å komme tilbake til kjente trakter på Vestnes også.

Med gode værmeldinger i langtidsvarselet som grunnlag bestemte vi allerede for flere dager siden at vi skulle besøke Salthammersetra denne søndagen. Turen oppover gikk forbi den gamle idrettsplassen på Remmemsråket. På veien opp Remmemsdalen fikk vi tidlig øye på Ytstetinden over trekronene. Vi fortsatte opp til Remmemssetra der vi krysset elva via broa for å ta fatt på de siste hundremeterne på vei til målet.

Hyttene på Salthammersetra ligger ca 400 m.o.h.. Fra sletta her er det fin utsikt mot toppene ovenfor og ned mot en stor del av fjordene i ytre Romsdal. Vi ser også hjem til Kvam og ellers mye av Molde kommune på nordsida av fjorden.

Brustinden og Remmemstinden rager over Salthammersetra.

Utsikt mot Molde.

Rundt Herjevatnet i Rauma kommune, 12. oktober 2018.

Myrsetsetra ved Herjevatnet; i bakgrunnen Skåla.

Turveien rundt Herjevatnet.

Denne dagen dro hele familien sammen på tur. Det betyr at vi var sammen med både Oskar og Line og foreldrene deres. Fordelt på to biler kjørte vi lengst sørøst i Molde kommune til Sølsnes for å ta ferga over Langfjorden til Åfarnes i Rauma kommune. Derpå kjørte vi et stykke innover Rødvenfjorden før vi tok av på seterveien og parkerte ved Nysetra. Målet med Stikk UT!-turen i dag var å gå rundt Herjevatnet. Runden pluss etappene fra parkeringsplassen til vatnet og retur målte temmelig nøyaktig ti kilometer.

Veien rundt Herjevatnet er ganske flat og den er fint gruset. Terrenget øst og sør for dette slettelandskapet vel 400 m.o.h. består av bratte lier opp mot fjelltopper på godt over 1000 meter. Termometeret viste 16 grader, men det blåste en del så vi var glade for at vi var forberedt og stilte i varme og vindtette klær.

Halvveis på runden var vi i terreng som ga litt ly for vinden slik at det fristet å ta en rast.

Jeg kan lett se for meg at med Nysetra som utgangspunkt er dette et område som innbyr til lengre turer på om sommeren og vinteren til fjellene både ved Rødvenfjorden og Isfjorden. Både toppturer og turene i skarene mellom dem må være overkommelige for mange.

Aksla på Tarløysa.