Noen turbilder.

 

Lørdag 10. april 2010.

I dag gikk turen til Åsfjellet. Hjemmefra er det ca 1,3 km å gå før oppstigningen begynner gjennom Øygarden. Fra toppen av Øygardsveien gikk vi skogsveien omtrent 1 km mot nordøst før vi fulgte en bratt sti mot trigonometripunktet på østre del av Åsnakken. Her i sørhellinga var det ikke mye snø.

Herfra gikk vi over kammen til trigonometripunktet på Åsnakkens vestside, en strekning på ca 700 meter. Deretter tok vi samme stien tilbake, men via Gapahuken, som ligger like nord for hovedstien. Fra Gapahuken er det vid og fin utsikt nordover. Fra trigonometripunktene er utsikten best mot sør. Fra det østlige punktet gikk turen nord og ned mot trimboka som er plassert der den gamle torveløa sto. Stien på toppen av Åsnakken var delvis dekket av snø og det var ganske mye råtten snø på nordsida. Skareføret var savnet for vi brøt flere ganger gjennom det tynne laget, som var der.

Fra "Torveløa" fulgte vi stien/ veien ned til Øygarden og detter veien til Hagneset. Samlet gått distanse på turen var 9 km.

Bildene til venstre viser ovenfra:

Gjennom Julsundet (mellom Otrøya i Midsund kommune og Julneset i Molde kommune). Midt i sundet ligger den flate øya Gossen (i Aukra) og bakenfor skimtes kanskje Bjørnsund (i Fræna). I horisonten bak Bjørnsund starter havstykket Hustadvika mot nord.

Under de snødekte fjellene ligger Moldemarka, mens selve byen ligger langs fjorden. De mørke feltene foran er de skogkledde Moldeholmene.

På det nederste bildet vises blant annet noen av fjellene i Rauma kommune; derimellom Store Venjetinden, som rager 1852 moh og Blåstolen og Trollstolen.

Bildet rett opp viser Vestnesfjella.

Alle bildene er tatt fra Åsfjellet 10. april 2010.

Søndag 11. april 2010.

Vi tok turen over fjorden til Molde for å besøke Oskar (dattersønn) på Kvam, og som er 10 måneder i dag.

Oskars motto er "En dag uten trilletur, kan gjøre den kjekkeste sur". Så han kan ikke huske at det har hendt. Ingen grunn til å skulke i dag heller; det var lettskyet, men fint vær.

Turen gikk vestover til Julneset. Det er supert å gå her nå som det er gang-/ sykkelvei helt til nedkjøringen mot ferjekaia i Mordalsvågen. Fra gangveien er det utsikt mot fjorden og en stor del av Moldepanoramaet, fjellene på andre sida av fjorden. 

På Julneset anla tyskerne kystfort i 1940. Dette var et perfekt sted for formålet. For herfra hadde de fullstendig oversikt over innseilingen til Molde; både om båtene skulle komme inn "Gapet" (fra vest inn fjorden sør for Otrøya) eller fra nord gjennom Julsundet. Rester av fortet er her ennå, men kommunen har laget et trivelig Friluftsområde her ute. Da Julneset ligger nært havet, blir det tidlig vår her.

Vi trillet helt til Mordalsvågen og gikk inn på friluftsområdet derfra. Etter å ha vært innom de fleste veiene på området, gikk vi ut igjen på Baret. Hjemturen gikk forbi Haukebøen, Djupdalen, Kringstad og gjennom Siriveien.

 

Bildene viser:

Øverst: Julneset  og de vestligste fjellene i Vestnes og Otrøya.

Midten: Julsundet. Utenfor det andre neset ligger Julholmen. Her hadde tyskerne torpedobatteri.

Nederst: Julaksla. Herfra er det en fantastisk utsikt. Bl.a. mot de ytterste romsdalsøyene og Hustadvika.

 

 

 

Torsdag 6. mai 2010.

Jeg har skrevet under "Vårstemning" at nå er det nye tegn til vår i Åsfjellet også.

Når jeg tar bilder på turene mine, er det ikke bare av det vakreste jeg ser. Bilder kan fortelle mye; for eksempel om opplevelser, som ikke er helt dagligdagse.

Da jeg kom ned på skogsveien mot Øygarden ble jeg fort klar over at noen hadde vært der siden jeg var der sist. Veien var fylt av veldig breie hjulspor og en rygg av leire mellom dem. Her hadde det vært en skikkelig stor skogsmaskin.

Litt lenger nede lå svaret på hva "den besøkende" hadde utført på få dager. Her lå noen av lunningshaugene klar for henting.

Kanskje bortsett fra det estetiske gjorde dette ikke noe for meg. "Veien" var tørr og det var lett å gå både i og mellom hjulsporene.

Jeg håper skogeieren tar seg en tur og gjør noen grep for å berge veien. I sommer skal det være tørt (håper jeg), men når høstregnet eller i alle fall snøsmeltingen kommer neste vår så er jeg redd løsmassene i trasséen vil være et helt annet sted hvis intet blir gjort.

Rambergkollen og Kråkvika, torsdag 15. juli 2010.

Også i dag ble det lagt noen nye bilder til samlingen min; tre av dem har jeg også lagt til denne turomtalen.

Dagens tur gikk via Trimløypa ved Kråkvika og gjennom Myrateigen til Remmemsdalen. Midt oppe i det som er igjen av den gamle (Helland)seterveien tok vi av til stien mot Rambergkollen. Dette er en fin skogssti til den møter myra; da blir det vått. Når myra flater ut, følges stien i kanten av myra ca 300 m mot vest. Herfra går det tydelig sti de siste, bratte meterne opp til Kollen, 287 moh.

Det var kjent for oss at det hadde kommet opp et byggverk her siden sist vi besøkte Ramberget - Kollen Gapahuk. Den var flott, fint plassert i terrenget og som seg hør og bør utstyrt med torvtak. Bilde med utsikt fra Kollen finnes på Startsiden her og til høyre for denne teksten.  

Etter en kort rast på trappa til gapahuken, fulgte vi stien på framsida av Ramberget ned til Myrateigen.

For å slippe unna mest mulig asfalt valgte vi å gå via Kråkneset hjemover også.

Oppe på Rambergkollen,

Rekdalshesten og Midøya lengst vest.

Ved Kråkvika.

Etter å ha gått gjennom deler av Kråkvika industriområde, tok vi veien inn i Friluftsområdet.

Her er det mange små idyller for den som har tid til å se seg om.

Det er leit at sjøbunnen i selve Kråkvika er av en slik beskaffenhet at det er farlig å bade her. Dette skulle vært en ypperlig badeplass for småbarn når det var flo sjø de årene vi har sommer.

Noe som er enklere og rimeligere å gjøre noe med her, er skogen. Den har etter hvert vokst seg så tett at utsikten fra Trimløypa er i ferd med å forsvinne. Solvarme og vind som skulle tørket våte stier kommer heller ikke inn og dermed trives snegler i forskjellige farger.

Noen å se opp til. 21. mai 2011.

Det kan være OK å ha ett eller flere forbilder. Jeg skal ikke si at det er sånn i vår familie, men yngre søsken kan ofte se opp til de som er eldre.

Når det gjelder Åsfjellet så er "fjell" bare brukt som en del av navnet.

De som tar seg en tur på Åsfjellet kan i alle fall se og drømme seg til mer kjente fjell ikke så langt unna. Midt på bildet til høyre kan vi se disse fjella i nabokommunen; Store og Lille Venjetind, Romsdalshornet, Kalskråtind, Store Trolltind, Blåstolen og Trollstolen.

Men det er også de som kan være "lykkeligst som liten".