Noen av mine tanker.

Tankene mine kan ingen ta fra meg, men jeg kan gjerne dele noen av dem med andre. Det kan skje på mange måter. Den vanligste er vel gjennom en  samtale ansikt til ansikt, men det finnes så mange media en kan bruke for lufte meningene sine. Telefonen har vi hatt lenge og den bruker jeg av og til. Brevet er veldig bra. Det sier jeg ikke bare fordi jeg har jobbet så lenge i Posten. Man bruker gjerne litt tid på et brev. Det er planlagt og en tenker på hva man skal skrive og man kan endre på teksten underveis - i alle fall hvis det er skrevet på datamaskina. (Angreknapper kunne det vært OK å ha i andre situasjoner i livet også.) E-post  og tekstmeldinger er bra for å holde liv i kameratskap, men det blir ikke helt det samme som et brev. Mange bruker "Facebook" - ikke jeg. Jeg har min hjemmeside. Den blir kanskje enveiskommunikasjon, men jeg har fortalt både post- og e-postadressen min her på siden. Telefonnumrene mine står i katalogen.

Jeg har skrevet i lokalavisene. Både som støtte til andre innlegg og det motsatte. Jeg har selv skrevet om ting som engasjerer meg; alt fra politiske avgjørelser (særlig hvis jeg har vært uenig) til naturopplevelser.

Jeg har vært medprogramleder på lokalradio. Det var i en serie med underholdningsprogrammer på sene lørdagskvelder. Lytterne ringte inn og her var det mulig å utveksle meninger om mye rart selv om det ikke ble plass til store diskusjoner.

På denne sida vil jeg av og til skrive om noe av det som dukker opp mellom ørene mine.  

Min utsikt fra kjøkkenvinduet.

Fra plassen min ved kjøkkenbordet..

..kan tankene fly i mange retninger. Utsikten mot sørøst, innover Tresfjorden eller mot Vikenakken og Helsetnakken eller fjellene lengre borte kan sette tankene i sving. Både på turmuligheter og helt andre ting. Kanskje løse noen verdensproblemer.

Å sitte her en tidlig morgen og la tankene svive er en kjempebra start på dagen. Dette er min form for meditasjon. Av og til blir jeg dratt med i stresset og jaget. Nå er det egentlig ikke nødvendig; jeg kan selv bestemme mye over innholdet i dagen min.

Når det blir varmere i lufta, flytter jeg gjerne ut på verandaen med kaffekoppen - kanskje hele frokostbordet mitt. "Livet er ikke det verste man har ", synger Poul Dissing. Det er sant.

Grip sjansen.

Man skal sette seg noen mål i livet. Jeg har et annet sted nevnt noe om livsløgner. Enkelte mål kan forbli akkurat det, mens andre er lettere å nå enn ventet.

Dagen etter at jeg sammen med tjuefire andre fra Vestnes Turn- og Idrettslag hadde fullført våre etapper i Lomstafetten ("Stafetten for alle") var det nydelig vær i Jotunheimen. Heldigvis hadde noen før vi reiste hjemmefra undersøkt muligheten for en tur til Norges høyeste fjell. Nå hadde vi tatt med oss nødvendig utstyr for denne bestigningen.

Fjellføreren sa at vi ikke kunne vært mer heldig med været. En seks timer lang tur i høyfjellet uten annen bekledning en shorts, sokker og fjellsko er nesten utrolig. Ryggsekk og solkrem reddet meg fra solbrenthet.

Jeg hadde nådd et høyt mål fysisk sett, men må innse at det er "høyere" ønsker i livet jeg ikke har fått oppfylt.

Galdhøpiggen - 2469 meter høy.

Noen ganger forteller ikke bildet hele sannheten.

Fysisk aktivitet og naturopplevelser.

Jeg fikk tidlig vite (og har alltid trodd) at fysisk aktivitet er viktig for trivsel og helse. Selv om jeg vokste opp nær de travleste bygatene i Molde (verdens største småby, som en av mine lærere sa) ble  jeg tidlig interessert i friluftsliv.

Jeg ønsker at mange skal få muligheten til å se hvor flott det er rundt oss. Og jeg vet at den berømte dørstokkmila kan være tøff. Hvis jeg kan hjelpe noen ut av godstolen, er det bra.

Jeg vet at mange lever av å aktivisere enda flere både innendørs og ute. Jeg vet at nesten alt koster penger i dag. Jeg har selv betalt for å gå i ei "taulengde" over Styggebreen til og fra Galdhøpiggen. Og jeg har investert i en del utstyr for mine aktiviteter. Jeg (en romsdaling!) har til og med betalt for å springe fra Sjøholt via Skodje til Ålesund.

Men det trenger ikke koste all verden å komme seg ut i skog og mark. Så får man etter hvert finne ut om man skal satse noen grunker på hobbyen for å gjøre opplevelsen enda større. Godt fottøy er det viktigste. Et (til å begynne med) enkelt fotoapparat til å ta vare på minnene er også kjekt å ha.

Noen synes det er kjekt å komme seg opp på et "luftig" sted for å nyte utsikten, men ikke alle bilder viser hele terrenget. Noen liker å gå alene, andre i grupper. Da bestemmer den svakeste farta. Selv har jeg sammen med to kamerater løpt fra Vik over Båten til Ytstetinden og ned igjen på 2 t og 8 min.. Det ble ikke mye tid til å nyte utsikten verken underveis eller på toppen.

Alle må finne sin måte. Og når man begynner å komme i form så ønsker man bare å fortsette. Jeg har vært i mye bedre form tidligere, men nå er jeg avhengig av å gå tur, helst i terrenget, for i det hele tatt å kunne eksistere noenlunde normalt. 

Hva er ferie?

Når noen sier at "ferie er å gjøre noe annet enn det hverdagslige", nikker de fleste og sier seg enig. Men er det virkelig så enkelt? Når man møtes etter ferien, hører man helst om hvor langt borte fra hjemstedet folk har vært. Mange har reist veldig langt - ofte uten å vite helt hvor hen det var og hvordan det så ut der. Hver sin smak får være grunnen.

I det siste har jeg hørt flere ganger om folk som ikke kommer seg på ferie. Det har ikke vært på grunn av for eksempel dårlig helse, men dårlig økonomi. Dette er grunnen til at jeg stiller spørsmålet.

"Kortreist" skriver Iver Gjelstenli om i Budstikka. Han har kommet med mange forslag til turer man kan ta uten at det koster mye. Ikke alle har vært heldig som jeg; å vokse opp i en familie som har likt å ferdes ute i vår vakre natur. Men det går an å lære seg å sette pris på dette etter at en er fylt 12 år også. Pluss at mange flere foreldre burde føle ansvar for å gi sine barn denne opplevelsen. De som ikke er i stand til å gjøre dette må være snill å tilgi at jeg skriver så generelt om saken.

Selvsagt koster utstyr noe, men de fleste må lære seg å prioritere. Man kommer langt med skikkelig fottøy og vanlige hverdagsklær. Og jeg er sikker på at det i mange hus ligger ubrukte ryggsekker, telt og kanskje annet utstyr. Tenk om de som trengte dette kunne få kjøpt det til en fornuftig pris eller kanskje få låne det.

Gode råd for turen er det sikkert også noen som er behjelpelig med. Når til og med sentrale myndigheter prøver å påvirke til mer fysisk aktivitet, bør det være bra.

Bare prøv. Kanskje det blir flere turer.

Det ene er ikke best for alle.

Feite typer.

Jeg blir noen ganger spurt om jeg ikke uttaler meg litt for krast. Det kan hende. Hvis jeg engasjerer meg sterkt i en sak og føler at mine meninger og min innsats ikke blir verdsatt, hender det at jeg tar i bruk "store bokstaver".

Jeg har ofte erfart at hvis det er noe jeg ønsker gjort, så kan det være en taktikk "å så ideen", trekke seg tilbake og vente til "motparten" finner ut at det er hans ide.

Men dessverre; jeg er utålmodig av natur.

Jeg har alt for ofte opplevd å komme ut av møter og da fått vite at andre var enig med meg. Men da var møtet slutt. Jeg tør si min mening og vil fortsette med det.

Før og etter.

Utrolig, men ikke i Vestnes.

I Vestnes skjer det ofte ting som slett ikke alle er like glad for, av og til i Kommunens regi, noen ganger "bare" med Kommunens velsignelse.

For noen år siden ga noen inne på "Maktens høyborg" (= Vestnes Rådhus) tillatelse til at en nabo kunne hente jord på Friområdet på Hagneset. Det var dessverre uten å undersøke og dermed vite at molda skulle bli tatt av en haug som var ferdig for innsåing.

Nå har noen inne på det samme Huset gitt tillatelse til vedhogst på samme område.

Jeg viser til to bilder, før og etter at Friområdet på Hagneset hadde besøk av noen som var utstyrt med motorsag. Mest beklagelig er at bjørkene som sto på hver sin side av dukkehuset bak terrassen er borte. De trærne virket som levegg til terrassen. (På et nes hender det at det er litt trekk også på fineværsdager.)

Nå er fire av de i alt sju trærne som sto langs fjæra borte. Jeg vet ikke om det er med hensikt at hogsten skjedde nå. Se på de store gule sårene på oretreet (det er flere på andre sida). Akkurat på denne tida vil nok mye sevje renne ut av sårene. Da dør kanskje treet og da …

Oppryddinga etter trefellingen har blitt et stort bål og av erfaring vet jeg at dette virker som invitasjon til andre å kvitte seg med hageavfall mm på samme plassen. Dette er med å skape strid mellom naboer. Det er vel nok å vise til skriveriene om "det stygge bålet" i lokalavisene i fjor.   

Jeg synes det er trist at det som vises igjen av Kommunens innsats på dette området er av denne typen. (Til dere som slår gresset må jeg si; dette gjelder ikke dere.)

 

Om å være populær.

Jeg har noen ganger lurt om det er lurt å ha meninger - sine egne altså. Jeg snakker med mange og får høre mange forskjellige meninger om mye. Jeg prøver å gjøre meg opp mine egne og stå for dem.

Jeg får vite at mine meninger kan være populære i noen miljøer, upopulære i andre. Det er snakk om meningene mine, ikke min person.

Jeg er ikke ute etter å bli populær, men jeg ønsker selvsagt ikke å være upopulær heller. Jeg er egentlig en liten, beskjeden mann, men noen ganger blir jeg så provosert at jeg lar beskjedenheten fare.

Ta saken - ikke personen, er det noe som heter.

Auguste Rodins skulptur  Grubleren

Helse og fysisk aktivitet.

Jeg har vært så gammel(dags) i tankegangen at da jeg var sykemeldt for plager i rygg og nakke så holdt jeg meg innendørs. Jeg kunne jo ikke gå ut når jeg ikke var på jobb. Nå er jeg overbevist om at jeg ville hatt så mye bedre av å bevege meg i skog og mark enn å søke "godstolen".

Mine rygglidelser har festet seg så godt at nå må jeg gå mest mulig for i det hele tatt å ha noen stunder jeg ikke merker dem.

Jeg leser stadig i avisene om "Bedre helse"-arrangement i nabokommunen vår, Ørskog. Og de siste dagene har jeg også sett i statistikkene at det er en markert nedgang på sykefraværet der. I andre kommuner er det uttalt at man ikke vil satse på "Bedre helse"-konseptet, som fylket presenterte på 1-2-30-konferansen i 2007. Synd!

Tenk sjøl!

Hvis du har tenkt sjøl og etter også å ha hørt andre sine meninger fortsatt mener at din er den beste så må du tore å stå på denne.

Det er ingen som blir diplomat av hele tiden å være enig med "siste taleren".

Man sliter seg bare ut på å prøve å finne nye forsvarsargumenter. Å ikke ha egne meninger er selvutslettende.

kommunevåpen Vestnes

          

 

 

 

 

Kommunevåpenet

til Vestnes kommune.

Tegnet av Jarle Skuseth.

Verdens navle skal flyttes.

Vestnes har lenge vært verdens  navle. Ikke lenge etter at jeg flyttet hit ble denne posisjonen styrket. Dette skyldes nok ikke nevnte tilvekst til befolkningen (i alle fall ikke alene), men at Vestnes også ble kommunesenter for tresfjordingene.

Nå har Helga fra Tana sagt at kommunene, i alle fall noen, må bli enda større. Jeppe. Ja, han ble kalt det da vi gikk på skolen, på grunn av førstebokstavene i fornavnet. Ordfører Jeppe i Molde vil gjerne at Vestnes skal bli en del av hans kommune etter at han har overlatt roret til en annen. Det er ikke sikkert at vestnesingene vil det. Noen synes det meste er mye bedre på Sunnmøre og vil at vi skal bli en utkant i Ålesund. 

Når Tresfjordbroa er ferdig kan den bli kalt for ”Byporten til Ålesund”. Vakkert.

På enkelte områder er vi allerede sterkt knyttet til Ålesund. Når våre politifolk går hjem til middag, er det alltid en to-tre  i samme etaten som skal passe på oss og 75000 andre sunnmøringer og romsdalinger. Skal vi tro Bygdebladet i dag, 18. september 2010, er det ikke bare jeg som vet dette. ”Kriminelle bygger opp harde miljø i Vestnes”, står det.

Jeg tror sunnmøringene/ålesunderne har større innflytelse på vår situasjon enn vi liker å innrømme. Tresfordbroa kommer snart og da får sunnmøringene det som de alltid har villet; komme seg fortere ut i den store verden mot øst og sør i bilene sine.

Men det er ikke nok. Noen av dem vil nordover også. Ikke til Vestnes, men fortest mulig forbi. Derfor må de få laget en ny vei over eller under tomrenfjellet for etterpå å finne et hull i bakken slik at de slipper ferge for å komme seg videre. Dette synes vår ordfører høres bra ut. Kanskje for at da kan han, når Vestnes ikke lenger har egen ordfører, sitte hjemme ”borti fjorda” å se  alle bilene som haster forbi.

Vi som bor nært dagens kommunesenter kan ta med oss campingstolene våre og sette oss på Kataholmen og telle bilene som suser over Tresfjordbroa.

Men tresfjordingene da, skal ikke de få glede av utviklingen? Jo, selvsagt. Også her viser sunnmøringene veien. Ikke akkurat veien, men sporet. De vil ha jernbanen forlenget til Ålesund. Den skal ikke gå gjennom Vestnes. Når denne strekningen er ferdig, skal togene hvine forbi Tresfjorden.  Og da kan tresfjordingene sitte på kloppa og høre at ”suset over furukrona kom”.

Når jeg har grublet på alt dette (og mer til) må jeg spørre meg selv: Ole Thorbjørn, tror du virkelig på alt dette?

Svaret er: Nei, og jeg har i alle fall ikke tro på at alt blir bedre i framtida.

Strømforbruk; avlesing av måler.

Bildet viser en gammel kjenning, som jeg slett ikke har noe ønske om å hilse på oftere enn jeg må. Så sent som for halvannet år siden holdt det at jeg (og de fleste andre) leste av strømmåleren hvert kvartal.

Nå har strømprisene blitt så høye at mange har problemer med å betale regningen. Den glupe (?) løsningen på dette er å lese av måleren (og få regning) hver måned. Fantastisk idé.

Selvsagt må noen (det er vi det) betale merutgiftene strømleverandørene får med innhenting av tallene, avregning, utsending av regningene og bokføring.

Og ikke nok med det; vi må holde oss hjemme rundt hvert månedsskifte hele året for å lese av måleren. Hvis ikke må/vil selgeren stipulere vårt forbruk. Med vekslende strømpriser til forskjellige tider av året vil det ikke være det samme for deg (eller leverandøren) når kilowattimene dine blir avregnet. 

Fordi om en del av oss dessverre er i en slik situasjon at de ikke greier eller har mulighet til å legge til side penger slik at de kan møte kvartalsvise strømregninger, må det ikke føre til at alle blir tvunget til å delta i den foreslåtte løsingen.

Jeg oppfordrer de som kan om heller å gjøre noe med strømprisene. For meg er det ufattelig at de ikke er like over hele landet.

Hvordan skal Vestnes sentrum se ut?

Hvis jeg forstår politikerne i kommunen rett, er dette ikke så nøye. Jeg har lenge påstått at man skal leite lenge for å finne forståelige byggelinjer og at det ikke finnes to hus som står i stil med hverandre på Helland. Det er ikke så nøye at husene er pene å se på heller. Ett av de siste bevisene på dette er det såkalte Remabygget. Dette er et frontbygg; i alle fall når man kommer sjøveien til Vestnes. Etter min mening skulle aldri et slikt bygg blitt plassert på denne tomta. Det ligner mer på en kloss enn et hus - verst er det sett fra sør og øst.

I går kveld, torsdag 3. februar 2011, dukket ordføreren vår opp på tv-skjermen, NRK/mr. Han blei intervjuet om kontorstedet for det nye foretaket, Helse Møre og Romsdal. Han og flere andre foreslår at dette legges hit. Det er OK det, for Vestnes ligger sentralt i fylket og kommunikasjonsmessig ganske lett tilgjengelig.

Ordføreren forteller dette og at vi her har mange fine tomter ledig til formålet. Han fortalte om tomter nær hurtigbåtkaia og stoppestedet for Timekspressen og fjernsynsbildet antydet at tomta ved Kataholmen var aktuell. 

Se intervjuet på denne linken http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/708513/ *) Det begynner ca 9 minutter 47 sekunder ut i sendinga.

Plastringa rundt Kataholmen blei skadet av en storm fra nordøst for mange år siden. Intet er gjort for å utbedre skaden og naturkreftene har hatt fritt spillerom for å gjøre disse ødeleggelsene enda verre. Dette må likevel ikke få bety at verdien av denne tomta er så liten at man kan plassere hvilket som helst bygg på den. Og Helse MR har vel ikke tid til å vente på å bli inkludert i et profilbygg sammen med blant annet Vestnes Kulturhus.

*) NRK har tatt denne videosnutten av lista over tilgjengelige innslag. Jeg håper at også tankene om å bruke Sjøsida i sentrum til "hva som helst" er uaktuelle i framtida. 

Kulturhusets Venner Vestnes (KVV). 

Til neste år er det ikke femti år siden jeg satt øverst på lasset som nissen, men siden jeg fulgte med på familiens flyttelass fra Molde til Vestnes. Selv om jeg den gangen var en del yngre enn nå hadde jeg fått med meg at det i byen lenge hadde pågått diskusjon om bygging av hus for kulturaktiviteter. Molde kino hadde flyttet inn i nye lokaler ett par år tidligere og selv om kinolokalene ble brukt både til jazzkonserter og teaterforestillinger, var verken tilskuerne eller aktørene på scenen tilfredse med forholdene. Fram mot i dag har moldenserne vært innom forskjellige lokaler for å oppleve kulturforestillinger, men først i år kan de se at byggingen av byens Kulturhus (med stor K) er kommet i gang. Man har diskutert og kommer til å fortsette med å diskutere  både plasseringen, utseendet og navnet til bygget. Men nå blir det i alle fall bygget.

Selv om jeg har bodd andre steder også i løpet av de seneste nesten femti årene, har jeg fått med meg at mange i Vestnes kommune har ønsket seg et kulturhus, som har kunnet by på andre bekvemmeligheter enn skolenes kroppsøvningssaler og ungdomshusene har kunnet by på til folkene både scenen og i salen. Jeg har mange artige minner fra Ungdomshuset Vonheim på Helland både som pølsekoker, kioskvakt, billettør, kinogjenger og festdeltaker. Huset er revet for mange år siden og de som var med og driftet dette huset og andre kulturelskere i Vestnes fortjener å få oppleve at også vår kommune snart får et tidsmessig kulturhus.  

Nå er det innkallet til ”førebuande stiftingsmøte/orienteringsmøte for KVV. Jeg håper at initiativtakerne får mange med seg og at saken nå for det avgjørende puffet mot en god løsning for alle i Vestnes. Selv om det er mange bygdelag her, er vi bare en kommune. Tenk om alle en dag kunne oppdage det.

Jeg må si at jeg skvatt da jeg så ordføreren vår på tv der han  tilbød en av de fineste tomtene i kommunen til et kontorbygg. Noen ganger er det viktig at man tenker seg om før man slipper løs menn med spader eller gravemaskiner.

Kulturhussaken må man snart se til å få tenkt ferdig og komme til handling. Andre kommuner har vist at det går an og vi må vel kunne følge etter på positive handlinger (for innbyggerne) også.

Jeg har hatt dårlig rygg i mange år og har mange ganger måttet velge bort  deltakelse i forskjellige arrangementer i forskjellige aulaer, kirker og andre forsamlingshus for å slippe unna noen av plagene under og etter hendelsene. Hvis jeg ikke blir vesentlig bedre i ryggen, er jeg glad jeg slipper å sitte i min egen begravelse.

Jeg har et håp om at jeg og mange andre  skal få oppleve at Vestnes snart får seg en skikkelig Storstue.   

Tusenårsstedet; tomt for Kulturhuset Vestnes?

Tusenårsstedet KATAHOLMEN

For noen år siden blei området mellom Kataholmen og statuen av Hammerås i Sjøgata på Helland valgt til å være stedet som skulle markere tusenårsskiftet og etthundreårsjubileumet for unionsoppløsningen.

Stedet har senere blitt herjet av flere stormer og blitt benyttet som anleggsområde i forbindelse med opprustingen av Kjøpmannsgata.

Jeg synes det er på tide å sette området i stand, og tenker at dette er en flott tomt for kulturhuset som kommunen trenger. Kulturhus Vestnes vil være en fantastisk måte å hedre minnet til våre forfedre og gave til de som kommer etter oss. 

De har forstått det. 19. mai 2011

Lenge har det vært jobbet med samferdselsplaner for at trafikken fortest skal komme seg gjennom, kanskje; helst utenom Vestnes kommune. Øst - vest skal trafikken gå over Eksportvegen og sør - nord skal den gå Kyststamvegen. Vestnes sentrum var en gang et sentralt sted i fylket - kommunikasjonsmessig. Om noen år blir det bare på papiret (kartet).

I dag blei det kjent at Kronprinsen og Kronprinsessen skal besøke fylket vårt i august. De har enten forskottert framtidas reisemønster og lagt sin rute rundt sentralt plasserte Vestnes.

Eller så har de hørt hvor mye vi sutrer om hvor fælt vi har det og har derfor ikke lyst til å besøke oss. I veit ikkje.

Bildet lyver ikke, men ... 31. mai 2011.

Av og til når jeg er ute og går må jeg stoppe opp for å finne ut hva jeg ser.

Første gangen jeg fikk dette bildet på netthinna, lurte jeg virkelig på hvordan det var mulig at jeg ikke hadde lagt merke til disse høye husmurene tidligere.

Etter en stund fikk jeg samlet kunnskapen jeg har om dette området og da forsto jeg også hva jeg så. Leilighetene på Vonheimtomta og nye Vestnes Brannstasjon på andre sida av Misfjordveien så for meg ut til å være ett hus. Avstand og synsvinkel kan forvirre.

Ikke så kjekt som tidligere.

Verden er i stadig endring og i løpet av mine leveår har mye forandret seg. Mye er til det bedre, men slett ikke alt. Noe er vi mennesker skyld i selv, mens andre ting ikke er forårsaket av oss - i alle fall ikke direkte. Hva som er godt og hva som ikke så bra kan diskuteres og det blir gjort.

Som det framgår mange andre steder på websida mi er jeg en stor friluftsentusiast. Jeg har derfor skrevet nedenstående artikkel, som jeg har fått spalteplass til både i Romsdals Budstikke (14.06.2011) og Vestnesavisa (22.06.2011): 

"Flott og flått; det kan diskuteres.

Helt siden barndommen har jeg brukt og vært glad i naturen. Jeg blei opplært til å legge merke til mye rart og fint der. Og jeg har ønsket at så mange som mulig skal oppdage hvor fine opplevelser den kan gi. Før var det slik at naturen var like utenfor hagegjerdet, men den var allikevel ikke så lett tilgjengelig som nå. Stier og tråkk blei til der folk og dyr tok seg fram. Etter hvert blei det veier for at det skulle være enklere å ta seg fram til setrene eller til de ressursene som fantes utenfor allfarvei; til skog, til fiskevatn, til vatnet som skulle gi oss strøm, til forekomster av mineraler og til alt det andre som vi fikk behov for. Mye av dette innser jeg at det er nødvendig. Jeg synes også at det er greitt at tilkomsten blir gjort enklere for de som ikke kan komme seg fram ”over stokk og stein”.

At alle skal komme seg fram over alt synes jeg ikke er greitt. Man er ikke lenger sikret skogens ro når man legger ut på tur. Motorferdsel i utmark blir regulert av myndighetene, men det er ikke alle steder det er like vanskelig å få tillatelse til å bruke motoriserte to- og firehjulinger i det som før blei beskrevet som naturen. Det er ikke alle disse doningene som blir brukt i næringsvirksomhet og det er ikke alle som spør om lov før de legger i vei.

En annen ”in-sport” er off road-sykling. Og nå mener jeg virkelig utenfor veien. Jeg har sett det lenge, men nå har denne aktiviteten blitt stadig mer utbredt og jeg synes ikke at det er flott. Jeg ser at både de som er ”Kortreist” og de som reiser lenger blir omtalt i avisspaltene; særlig når de er på ekstremturer. Jeg synes ikke at det er bra at for eksempel ”Kryssvatnet om Kringstadsetra” og ”Moldedalen om Tusenårsvarden” blir omtalt som sykkelturer på en webside, som skal få folket ut av godstolen. Disse syklene bråker ikke så mye, men de forurenser på annen måte. Jeg har gått mye på stier gjennom våtmarksområder i min tid. Det har ikke bare vært kjekt. Nå blir det brukt ymse framkomstmiddel på de samme stiene, som dermed nærmest har blitt til varige gjørmehull. At klimaendringene gjør at vi får et fuktigere klima, gjør ikke situasjonen bedre. Jeg synes dette er helt av veien.

Det er altså en del ting som gjør at jeg ikke synes at det er like moro å ferdes i naturen nå som før, men alt er ikke menneskeskapt. (Uttrykk som helst brukes om triste saker?) Nå som før er det mye flott å se i naturen. Der er mye flått også, mer enn før, og den ser jeg ikke før jeg kommer hjem. Det synes jeg ikke er så flott. Mye svineri kan følge et flåttbitt og folk kan bli veldig syke av det.

Jeg har sikkert tråkket noen på tærne når jeg har skrevet dette, men jeg måtte bare få sagt at jeg ikke synes at alt er flott. Jeg forstår også at det ikke er like lett å gjøre noe med alt, men ønsker at det blir gjort forsøk.

Velkommen ut og god tur!

 

Ole Thorbjørn Mjelve"

Jeg mener at våtmarksområdene inn mot Kryssvatnet ikke er terreng for sykkelløyper.

 

 

Flått - forstørret mange ganger- skummel fyr.

 

Godt begynt, halvt fullendt eller .....?, 8. juli 2011.

I løpet av våren har jeg uttrykt glede over skogingen som er gjort på dugnad ved Trimløypa. Da det også er satt opp et lite hus, som inneholder toalett (ennå ikke åpnet), på området, må det være en del av et større prosjekt.

Vi må bare håpe at det skjer mer før området gror igjen og skogen blir enda tettere enn tidligere. For hvert tre som blei felt i vår er det nå ti nye skudd, som har rukket å vokse nesten en meter.

Det hadde kanskje vært mulig å få gjort mer på dugnad hvis det blei lagt til rette for det og kommunen viste at det blei satt pris på slik innsats. Slik virker det ikke her. 

Da kommunen hadde behov for å kvitte seg med samsmasse fra Hagnesringen, blei det med ett innsett at det var behov for parkeringsplass ved Friarealet på Hagneset. (Dårlig masse, men billig transport.)

Nå er overskuddsmassen plassert slik at det er mulig å sette biler på den, men dette er ingen P-plass. Området har ikke noe skikkelig toppdekke, men er fullt av huller som blir store søledammer ved en liten regnskur. Skråningen ned mot ballplassen er ikke ryddet slik at det kan bli plen her. Før kunne hele området bli slått; nå er heile langsida mot veien stygg.

Friområdet, som ikke bare hagnesinger bruker og stolt viser fram, er opparbeidet av Hagneset Vel. Jeg håper Vestnes kommune ikke har avsluttet P-plassprosjektet. (Luftspennet som går langs plassen kan med fordel legges i jorda.)

Hvorfor klage? 2. august 2011

Jeg tror ikke at det var fordi noen har klaget så mye på været i sommer, men første tirsdagen i august kom sola fram igjen.

Det blei virkelig fint og jeg "kastet" skjorta i fjæra og ryddet litt stein i støa nedenfor naustet. Der var ett av bevisene på at det er mye å se på i naturen hvis man vil. Ingen av steinene i fjæra eller i røysa på Feøya for den saks skyld er like. Bare ta deg tid til å se selv.

Jeg klager aldri. Sett med mine øyne så bare påpeker jeg det som jeg mener burde være annerledes. Smil.

Øynene som ser, 17. september 2011.

Mye er sagt om den store boligblokka i Hatlelia i Molde - mest negativt.

De siste årene har jeg vært mye på besøk i 7. etasje der og har kunnet sitte på verandaen og se på utsikten under forskjellige vær og lysforhold. Jeg blir aldri mett av dette synet.

Jeg ser den lange fjellrekka som lokalt blir kalt Moldepanoramaet og jeg koser meg ved synet av de skogkledde Moldeholmene. Minnene fra barndommens teltturer dukker opp.

Jeg ser også ned til området der jeg bodde og lekte de første årene mine.

Om ikke Sollivegen 101 ikke er så pen å se på; så er det mye pent å se herfra. Jeg nyter det.   

Fjord og fjell i ettermiddagssol.

Bålbrenning på Vike, 2. november 2011.

Røyken ligger som et tak over Vikebukt.

Jeg skriver ikke dette fordi det er en sjeldenhet, men fordi det skjer så ofte. Nesten hver dag stiger det røyk fra minst ett bål på andre sida av Tresfjorden.

Hvorfor er det slik? Det kan ikke være behovet for å kvitte seg med søppel. De har samme renovasjonstilbudet som resten av kommunen.

Røyken kommer som en sammenhengende "stråle" så det kan heller ikke være røyksignal slik jeg leste om i Lille Hiawatha da jeg kjøpte Donald i barndommen. Behovet for denne kommunikasjonsformen er vel også borte nå som vi har både SMS og e-posttjenester i de fleste hjem.

Kanskje de bruker hvit/blå røyk for å varsle om ordførervalget, slik kardinalene varsler at en ny pave er valgt. Nei, dette har pågått siden lenge før bygdas store sønn, Geir Inge, endelig blei ordfører.

Da gjenstår bare at de har behov for å kjenne sur røyklukt - og det gjør de nesten hver dag. 

Brannkummer - hvem har ansvaret? 10. november 2011.

Rundt omkring i Vestnes kommune er det plassert en del brannkummer. De fleste forstår nok hvorfor, og de forstår sikkert hvorfor at det er viktig at disse er lett tilgjengelige.

Det er oftest grus, mye grus rundt kummelokkene. Dette er fordi de er plassert på et felt av grus. De siste to vintrene har det også blitt blitt brukt mye grus til strøing av veier og fortau. Trafikken her og minst like mye regnvær gjør at grusen flytter seg og gjerne blir liggende oppå kummelokkene og etter hvert skjuler dem. Noen er til og med overgrodd av gress. Bildet viser ikke deler av den kummen som er best gjemt, men er tatt her fordi fotografen ikke trengte gå så langt i motivjakten.

Bildet viser også noe annet i samme forbindelse. Det viser en stolpe med et "BK"-skilt. Denne stolpen har i lang tid lagt på gressfeltet ved sykkelen. Et "BK"-skilt skal vise retning og avstand til en brannkum. Det gjorde ikke dette skiltet så lenge det lå på bakken. En velvillig person har støttet stolpen mot en veilysstolpe, men jeg vet ikke om den er helt riktig plassert. Dette er i alle fall ikke en fullgod, permanent løsning.

Dette er heller ikke et enestående tilfelle, og siden det kan være viktig å finne vanntilknytning i en viss fart, er det mange som håper at rette vedkommende ser på saken.

Også jeg synes kommunen skulle fått et tips om dette før jeg "sutret" her; derfor sendte jeg en e-post dit den 5. oktober.  

Velkommen etter, 16. november 2011.

"Velkommen etter"; det kan stort sett "resten av fylket" si til Vestnes etter at det i går blei å lese på kommunens hjemmeside at nå har også vår kommune valgt å bli med på Møre og Romsdals satsing på "God helse".

Jeg blei av administrasjonen i kommunen bedt om å reise på 1-2-30-konferansen i regi av Fylket den 5. oktober 2007. Da jeg kom tilbake, fikk jeg 10 minutter til å levere fra meg et omfattende brosjyremateriell om prosjektet og fortelle litt fra konferansen.

Senere fikk jeg beskjed om at dette ikke var noe for Vestnes kommune.

Siden jeg har vært en ivrig tilhenger av slike tiltak, må jeg nå bare være fornøyd med at Vestnes kommune endelig har blitt med på satsningen. Om grunnen til helomvendingen er krav i Samhandlingsreformen eller politisk regimeskifte i kommunen får jeg vel ikke vite og det kan egentlig være det samme.

Ett steg er tatt og nå vil jeg spent følge med på hvordan kommunen vil følge opp denne utfordringen.

Lysere i mørkeste tida, 6. desember 2011.

Av og til får jeg vite noe som gleder meg, også fra myndighetene. Se forrige melding. I går kom en mail til meg som fortalte at statssekretær Heidi Sørensen på Økoturismeseminaret den 2. desember hadde uttalt at "norsk natur er i verdensklasse" som reiselivsprodukt.

Jeg mener at det er viktig at politikere på alle nivå er klar over hvilken verdi som finnes i naturen. Både som tilbud til turister og til alle oss som har den som nabo hele året.

Jeg har også fått vite at høgspentlinja langs Trimløypa ved Flatevågen nå skal legges i rør under bakken. Også dette gjør meg glad.

Snøfallet de siste dagene hjelper på dagslyset og om litt over to uker "snur" sola. Det er mye som forteller meg at det går mot "lysere" tider. 

Vestnes som trafikknutepunkt, 8. desember 2011.

Landverts trafikk nord/sør på den norske vestkysten har i hundrer av år gått gjennom Vestnes. Dette blei man blant annet minnet om da deler av den "Trondhjæmske postvei" blei lagt under glasstak tidligere i høst.

I forrige og videre inn i dette århundre har ferjekaia (de seineste årene også hurtigbåtkaia) på Vestnes vært et viktig knutepunkt på ferden langs Kystriksveien. For vel ti år siden skreiv jeg bl.a. to korte artikler i Romsdals Budstikke om hvor viktig hurtigbåtruta er for Vestnes. Dengang syntes de fleste vestnespolitikerne at det var helt OK at båten forsvant bare vi fikk Tresfjordbroa. Dagens politikere begynner visst å innse at de kan bli berørt av denne "byttehandelen" og/eller at disse prosjektene ikke bør utelukke hverandre.

H/B Tiderose, ennå på vei til Vestnes.

Det forbedrer ikke situasjonen for Vestnes at det nå snakkes stadig tydligere om å erstatte "vår" ferjestrekning med et tunnel- og broprosjekt lenger ute i fjorden. Og heller ikke jeg hadde sett for meg at folket på østsida av Tresfjorden ikke skulle kunne "lure seg unna" bompenger ved å kjøre rundt fjorden. Så nå har noen av våre politikere begynt å leite etter samarbeidspartnere for å få beholde hurtigbåtruta.

Jeg snakket for noen år siden med folk i samferdselsetaten på Fylkeshuset i Molde og de bekreftet, det jeg visste, at båtruta var tatt inn i regnestykket for finansiering av Tresfjordbroa. Der blei det imidlertid antydet at det kunne hende at man på sikt kuttet ut anløpene på Vikebukt, men opprettholdt båten på strekningen Molde - Helland - Molde. Det slo meg at dette kunne være riktig for travle politikere fra Sunnmøre som skulle til/fra møter i Molde. Og da så .....  Da er det ikke så nøye med folk som bor øst i Vestnes eller vest i Rauma.

TimEkspressen.

Som nevnt ovenfor arbeides det nå med ny trasse for Kystriksveien gjennom Vestnes. Vestnespolitikere, som blei spurt om dette for ett par år siden, svarte at dette var så langt fram i tid at det var for tidlig å tenke på dette da.

Jeg håper at de har begynt og tenke nå; for vi har et meget godt busstilbud som går gjennom Vestnes City, TimEkspressen. Hva skjer med dette tilbudet hvis disse bussene skal ta korteste vei fra "hullet" på Neråslandet til "hullet" under Tomrenfjellet? Det er en del skattekroner som blir hentet til Vestnes av folk som pendler med de forannevnte kollektivtilbudene. Og det er mange som daglig pendler til/fra skoler i andre kommuner.

Kanskje vil ikke de sentrale delene av Vestnes kommune være verdens navle om noen år.

Bruk og kast, 3. januar 2012

I løpet av året passeres 50-årsdagen for min flytting til Vestnes. Mye har skjedd her i løpet av disse årene. Renovasjonsordning var det for eksempel ikke den gangen. Det var noe av det vi i familien merket mest. Vi hadde bodd sentralt i Molde og der blei jo innholdet i søppeldunkene hentet en gang i uka. Nå måtte vi begynne med kildesortering av søpla; matavfall skulle til kompostdungen, ting som kunne brennes havnet i ovnen i stua eller i tønna i hagen, glass og metall skulle graves ned i hagen. (Var det tele i marka måtte slikt lagres til våren.) Jeg må vedgå at jeg har vært med på å senke glass og blikkbokser på dype steder i fjorden. At andre kastet søpla si fra ei av broene over Vestnesstraumen merket vi når søppelsekkene fløt i land ved naustet vårt.

Nå får alle i Vestnes hentet søpla si ukentlig og de kan også levere søppel på renovasjonsanlegget i Øveråslia. At ikke alle benytter disse mulighetene fullt ut kan man se eksempel på flere steder i kommunen.  

Søppelplass i grøfta ved Misfjordvegen.

På en spasertur like etter årssskiftet blei jeg vâr noen "fremmedlegemer" i grøfta ved Misfjordvegen. Noen hadde kastet fra seg en trehjulssykkel, en stumtjener, en postkasse (med navn), et dyrebur og annet. (Hamsteren, rotta eller hvem det var som bodde i buret hadde flyttet ut.)

Nå som det er så bra renovasjonsordning i Vestnes kommune er det ikke nødvendig å kvitte seg med utrangerte bruksgjenstander på denne måten. Dette er forsøpling av naturen vår. Når slikt er lastet inn i bilen, kan det ikke kreve så stor ekstrainnsats å kjøre noen få kilometer opp til Øveråslia.

Påskeliljer og påskepils, 1. april 2012.

Det jeg vil skrive er ikke noen aprilsnarr selv om det kan se ut som om liljene har blitt lurt til å stå i snø akkurat i dag. Jeg har heller ikke behov for å kjøle pilsen min på denne måten.

Bildet skal illustrere årets nyvinning på forretningsfronten; ett hagesenter har søkt og fått skjenkebevilling. Grunnen skal være at mennene, som kjører konene til butikken, må få noe å kose seg med, mens damene fyller handlevognene med frø og blomster for å pynte i hager og verandakasser. Etterpå kan de hjelpe til med å lesse inn i bilen og forhåpentligvis la konene kjøre hjemover.

Jeg får nyte min pils etter at jeg har slått plena. Men først må det bli sommer.

Handelslekkasje, 22. mai 2012.

For temmelig nøyaktig et halvt år siden skrev jeg et stykke i Vestnesavisa og Bygdebladet om handelslekkasje. Både handelsstanden i Vestnes og kommunen har i årevis snakket om hvor viktig det er å stoppe denne. Jeg er helt enig i at det er viktig at dette skjer og i stykket skrev jeg om at det er flere årsaker til at den eksisterer.

Hovedårsaken nevnte jeg ikke, men etter personlig opplevelse i går vil jeg også ta med denne. Jeg har en stund vært oppmerksom på ulyd fra gressklipperen min og satte dette i forbindelse med en dårlig tennplugg. Derfor oppsøkte jeg av gammel vane bensinstasjonen for å kjøpe ny, men der selger de ikke sånt lenger (de må jo ha plass til matvarer nå til dags.) De viste meg videre til forhandleren av gressklipperen. Men for meg blei resultatet det samme; de hadde ikke tennplugger der. Mine personlige tennplugger virker fortsatt og jeg tente på noen av dem.

I dag måtte jeg reise til Molde for å få handlet nevnte vare. Med reiseutgifter blir varene dyrere enn nødvendig, men det heldige for meg er at jeg trenger i alle fall ikke ta meg fri fra jobben i den tiden ærendet varer. Før handelsstanden i Vestnes neste gang setter seg ned for å snakke om illojale kunder bør de kanskje se om det er en grunn til at det er slik.

Tennplugger.

Fraflytting truer, 3. juni 2012.

Det er liksom en sak når du selv antyder det i diskusjoner; at kommunen din er fraflyttingstruet. Noe helt annet blir det når samme tanker kommer fra ledelsen i kommunen. Vestnes er fraflyttingstruet.

I disse dager foregår innspilling av deler av en programserie for tv i Vestnes. Ordføreren og andre uttaler seg med stor entusiasme om denne happeningen. "Gøy på landet" er visst den store muligheten for at Vestnes skal bli lagt merke til i resten av landet/verden. All PR er positiv PR, mener noen. Jeg er ikke sikker på det. Jeg søkte litt på internett og fant ut at tv-selskapet søkte etter damer som skulle besøke elleve fraflytningstruede bygder i Norge.

Av og til virker negative tanker forsterkende på uønsket utvikling. Om noen år har vi fått Tresfjordbroa og tunellhullet på Nerås. Er det da fraflyttingsveien eller tilflyttingsveien som er blitt kortere? Jeg forsetter å tenke.  

Fotball vs. Melodi Grand Prix.

I årevis har jeg sovet meg gjennom mange fjernsynssendinger fra inn- og utland i forbindelse med MGP. På hjemmebane blir dette omtalt som "pledding". Det verste, har jeg trodd, var at dette sirkuset har vært så dyrt for lille NRK at vi i flere år etter seirene har måttet finne oss i at nesten alt etterpå, bortsett fra Dagsrevyen, har vært reprisesendinger.

Til tross for at jeg ikke er den største fotballtilhengeren i landet har mine tanker endret seg litt i det siste. I min familie er det få som gidder å se reprise nr 4 og 5 av til dels dårlige fjernsynsprogram.

Derfor er det nå sjelden innvendinger når jeg setter meg ned for å se innledende runder til årets fotball-EM.

Sånn sett så er ikke MGP så ille, sett i ettertid. Men jeg håper Norge i framtida vinner i fotball-EM i stedet for den europeiske finalen i European Song Contest. 

Hvem vinner EM i år?

Nå begynner det å se bedre ut, 20. juni 2012.

Arbeidet med opparbeiding av friluftsområdet ved Flatevågen går framover. Som en del av dette prosjektet har Vestnes kommune sørget for at deler av høyspentlinjen der har blitt lagt i jorda.

Det er nesten utrolig hva fjerningen av de fem forholdsvis tynne ledningene har å si for utsikten til den som beveger seg der inne.

Kommunen har flere prosjekt på gang for å gjøre det triveligere for oss som liker å se oss omkring; blant annet på Friarealet på Hagneset. Nå har parkeringsplassen blitt gjort klar for asfaltering og skråningen fra plassen er isådd. 

Det forundrer meg en del at ikke strømkablene forbi Friarealet blei lagt i rør i bakken i forbindelse med dette arbeidet.

Jeg veit at småfuglene ikke går til Syden, men jeg tror at de må få gangsperre når de om noen uker i flokker samler seg og skal sitte på denne forholdsvis tjukke kabelen.

Den er heller ikke pen å se på og så vil den forstyrre min utsikt når jeg om få år skal nyte synet av den kommende Tresfjordbroa.

Det er mange gode grunner til å unngå luftspenn.

Du skal ikke mase, 19. juli 2012.

Ja, jeg vet det og jeg har t.o.m. hørt at mas kan virke mot sin hensikt. Likevel har jeg gjentatte ganger skrevet både innlegg i avisa og brev til politisk ledelse og administrasjon i Vestnes kommune. Jeg har skrevet at kommunen, som satser på turisme, må finne ut hva vi har å tilby turistene (og fastboende) og fortelle på en tydelig måte hvor severdighetene finnes.

De gangene jeg har fått svar, har jeg fått beskjed om at "Vestnes har så mye å by turistene ....". Om det betyr at det er for mye til at man kan vise hvor dette er eller at hvis man leter så finner man, har jeg ikke forstått.

Jeg har foreslått skilting og enkle brosjyrer, men dette har ikke vært det rette for de som bestemmer. Men vi kan kjøpe litt plass i brosjyrer, som dekker større områder, hvor vi gjerne forteller hva turistene kan se utenfor Vestnes. Og så kan vi f.eks. satse noen kroner for å komme på tv i "Gøy på landet."

Både i fjor sommer og senest i Vestnesavisa i går ser jeg at folk i turistnæringa på vegne av sine gjester etterlyser opplysning om hva Vestnes kommune har å by på.

Det er en stund siden jeg har nevnt dette så nå kan kanskje dette dukke opp som en ide fra Rådhuset??? 

Med livet som innsats, 17. februar 2013.

Av og til kvier også jeg meg for å nevne ting jeg ikke er tilfreds med. Man kan av de såkalte positive (eller de som ikke tør ha meninger) bli karakterisert som sur, gretten eller til og med bakstreversk når man ytrer seg.

Bildet til høyre viser ikke en tilfrosset elv; dette er et veldig tjukt islag som dekker turveien/Trimløypa/helseløypa ved Kråkvika. For å gå her når forholdene er som vist, kreves det spesialutstyr. Selv gikk jeg det meste av søndagsturen i terrenget ved siden av veien.

Det er prisverdig at noen vil utvide turveien innover mot Misfjorden. Men selv om det meint utført som dugnadsarbeid vil det nok koste en del. Jeg håper det ikke vil være på bekostning av vedlikeholdet av det løypenettet vi allerede har eller som er planlagt fra kommunens side.

Vi blir ofte minnet om at pengene ikke kan brukes flere ganger.

Trimløypa på vei mot Kråkvika.

Fjellnavn er ikke enkelt, 31. mai 2013.

Ltn. Solems kart over Vestnesfjella fra 1870.

Opp til min første halvdel av tenåra var Vestnesfjella for meg "bare" en del av utsikten fra Molde, og navnene jeg lærte var de navnene som blei brukt i Molde. Ytstetind og Trolltind var de som blei mest omtalt på nordsida av fjorden.

Den første tiden min i Vestnes var det ikke knyttet problem til denne navnekunnskapen; navnene var de samme blant vennene mine på Vestnes. Etter hvert blei jeg klar over at andre steder i kommunen kalte folk min Trolltind for Brustind. På enkelte kart var dette taklet ved at man brukte begge navna og satte parentes rundt det ene. Da jeg ikke synes at slik forvirring er greit, har jeg vært i kontakt med Kartverket flere ganger og spurt hvilke navn som er brukt på gamle kart. Selv har jeg lest både Bastian Dahls bok "Molde og Romsdalen" fra 1892 og Ivar Brovolds bok fra 1901 (Brovoldboka). Forfatterne av nevnte bøker bruker Trolltind som navn på vestligste toppen i rekka. Brustindnavnet finner man på forskjellige steder i kartene - til og med på begge sider av Skorgedalen.

Blant folk jeg har snakket med blir navnet Brustinden oftest brukt om massivet sør og øst for Remmemstinden. Sett fra øst (f.eks. Vikebukt) er dette tydelig et eget fjell.

På bildet ovenfor ser vi et utsnitt av den siste tilveksten i kartsamlinga mi, løytnant Solems kart fra 1870 . Kartverket har markert tindenes navn med kvit tusj og de heter fra vest Trolltind (i dag; Trolltinden), Ysttind (Ytstetinden) og Stortind (Remmemstinden). Solem har gitt tinderekka fellesnavnet Brustindene.

På nyere kart fra Kartverket finner vi navnet Brustinden langs ryggen som strekker seg østover under Stortind-navnet på dette kartet. Dette ser vi hvis vi zoomer i dagens digitale kart. Jeg håper at dette veldig snart blir navnene vi leser i kartene vi kjøper eller søker opp på internett. Da blir det enklere å guide folk som ønsker turtips. Og selvsagt må kommende skilting av turstier også i Vestnes være riktig.

På bildet til høyre ser vi Brustinden og Remmemstinden.

Brustinden og Remmemstinden (Stortinden)

Turløypa langs Flatevågen forlenges, 26. mars 2015.

Den nye traseen av turløypa er grovplanert.

Jeg har vært av de som har snakket mye om forlenging av turveien som en stund har gått inn i Kråkneset Friluftsområde, men jeg har også påpekt at det er viktig å vedlikeholde veiene vi allerede har. Jeg håper kommunen, gjerne sammen med dugnadsinnsats, greier å holde god standard disse veiene. Ovenfor har jeg skrevet om noe av det kommunen ønsker seg i området. Helseløype med belysning, benker og toalett og badeplass er noe av det vi skal få. Den som leser ovenfor og tar seg en tur løypa vil se at noen ganger kan det være et stykke fra planer til virkelighet. Jeg har fått spalteplass i Vestnesavisa for nedenstående:

"Godt begynt .... 

De som nå som nå vil gå den nye turveien som starter ved gapahuken i Kråkneset Friluftsområde og strekker seg temmelig nøyaktig en kilometer vestover mot Misfjorden  bør tenke over hvilket fottøy og hvilke bukser de kler på seg. Der er det for tiden ganske vått og skittent. Fra enden og opp til Misfjordvegen er det bredere og godt gruset vei på omlag 400 meter.

Den Jeg er blitt fortalt at nå venter entreprenøren på at traseen skal tørke slik at turveien kan bli fullført ved at det blir lagt duk oppå og at denne så skal bli skjult av et grusdekke. Selve traseen er veldig fin for naturopplevelsen; den er småkupert og svinger seg fint i terrenget slik at den bør ikke bli kjedelig å gå. Skogen er tett innpå veien og terrenget er stedvis høyere enn veibanen på begge sider så derfor er jeg spent på om det blir gjort nok for å hindre busker og trær å vokse innover veien og overflatevatn å samle seg i veien. Vi som i flere år har vært helårsbrukere av turløypa langs Vestnesstraumen til Kråkneset har sett at skog og kratt har vokst inn i veibanen mange steder og at dårlige/manglende grøfter har ført til at veien har vært nesten uframkommelig på grunn av issvuller om vintrene.

Kråkvikas Venner er i ferd med å gjøre en kjempejobb med rydding av kratt og grøfting langs den eldste delen av turløypa; gode resultater vises allerede. Vestnes Rotary og medhjelpere sto på for å felle trær i den nye veitraseen; slikt viser at folk ikke bare sitter i godstolen og venter på at det offentlige skal levere alt man ønsker seg. Samhandling kan virke.

Da håper jeg at jeg kan fullføre overskrifta slik: Godt begynt er halvt fullendt. Jeg vet at Vestnes Rotary har mer på gang i forbindelse med turveiprosjektet. Jeg gleder meg over det som er gjort og til fortsettelsen. Det er kjedelig med det som ender som halvgjort.

Ole Thorbjørn Mjelve "

Endelig klok av skade, 27. mars 2015

I dag er det 39 måneder siden "Uværet Dagmar" besøkte oss; dette omtalte jeg 28. desember 2011 under "knappen" for året 2011.

Noen av ødeleggelsene hun etterlot seg var raseringen av trepiren ved Kråkneset. Det var ikke første gangen den blei ødelagt og det kunne ikke være uventet. For når man bygger en pir som "svever" ikke mer enn en drøy halvmeter over flo sjø da må man forstå hvilke krefter som jobber under den når vestaværet slår til for fullt eller når det er isgang på Flatevågen.

Det har som antydet tatt noe tid, men nå ser det ut som om det er noe på gang. Piren skal visst repareres og noen har lært. På vestsida av piren, den sida som er mest værutsatt, er det lagt ut ei steinfylling og oppå den er det plassert noen store steiner. En del av fantasien min, ikke den skitneste delen, sier meg at dette skal virke som bølgebryter og "isbryter" før disse kreftene når fram til piren.

Jeg håper dette blir vellykket og at søsknene til Dagmar lar piren få være i fred heretter.

Visdom er kjekt å ha med seg samme hvordan du har fått den. (Ett av OTs ordspråk.)    

...., men ikke kloke nok, 26. desember 2015.

Ni nye måneder er gått og det har skjedd endringer på piren ved Kråkneset, men ikke alt er like gjennomtenkt. Nå hadde noen funnet ut at piren skulle lages av en ramme av naturstein (den er ikke tett) som blei fylt av stein fra fjæra med et lag av skutt stein oppå og så med grus på toppen.

Så kom høsten på samme måten som tidligere år med tilhørende værforhold, som inkluderer lavt lufttrykk, fullmåne og sterk pålandsvind, som igjen gir ekstremt høg vannstand. I julesangen står det: "Og da med ett der blev at skue" og jeg fortsetter ...en pir som var ribbet for grusdekke på grunn av bølger som hadde vasket dette bort.

De jeg har møtt etter at dette skjedde er alle enige om at dette ikke kunne være uventet, men allikevel er piren et trist syn og uframkommelig for svært mange av de som ferdes i dette området. Jeg skal være ærlig å si at jeg blir rett og slett forbannet når jeg ser hvordan denne piren blir rasert gang etter gang. Jeg har snakket om ikke så mye med så i alle fall til folk som har ansvaret for å vedlikeholde Kråkvika friluftsområde om hvordan forholdene kan være på Flatevågen en uværsdag. Dårlig planlegging har ført til bortkasting av mye penger.

En av Fjellvettsreglene sier: "Lytt til erfarne fjellfolk." Kanskje burde folk flest hente lærdom fra egne og andres erfaringer?

Ikke all suppe er god, 28. januar 2016.

Jeg liker ikke all slags suppe, i alle fall ikke leirsuppe, som blir servert til våre sjøområder. I fjor i slutten av april måned var heile Kråkvika farget gul av vatnet i bekkene, som hadde utløp i Flatevågen nær Kråkneset. Det var noen som drev skogsdrift på oversiden av Misfjordvegen og mye jordmasse havnet på grunn av dette arbeidet i bekkene i området. Regn og snøsmelting førte massene til sjøs. Etter hvert synker slammet til bunns og blir liggende som dye der nede til noen virvler det opp igjen. Jeg tror dette vil være negativt for plante-, fiske-, fugle- og dyrelivet vi har rundt Flatevågen. Ja, også for folk som ferdes på og ved turveiene langs Vestnesstraumen og Flatevågen vil naturopplevelsen bli forringet.

Jeg har alltid sett muligheten for at Flatevågen og strendene rundt den skal kunne utvikles til å bli et enda bedre rekreasjons- område for folk i Vestnes, men da må man unngå slik forurensning. Jeg skreiv derfor til Fylkesmannen med spørsmål om hvem som burde/kunne gjøre noe for å stoppe dette. Etter ett par måneder purret jeg på saken og fikk opplyst at den var sendt videre til Vestnes kommune, som riktig instans.

Jeg purret på kommunen og fikk jeg etter en tid en telefon derfra. I samtalen med saksansvarlig blei vi fort enige om at slike utslipp ikke var bra, men jeg oppfattet ingen lovnader om at kommunen ville gjøre noe for å hindre gjentakelser. Nå var forannevnte skogsarbeid avsluttet og slammet hadde etter hvert lagt seg på sjøbunnen. Fargen på vatnet var da tilsynelatende normalt, men når det var fjære sjø kunne de som gikk langs strendene kjenne stanken fra bunnfallet. Dette blei observert selv om det ikke var veldig varmt i lufta.

De som hadde glemt denne hendelsen fikk seg en påminnelse tidligere i uka - i slutten av januar. Etter en periode med fint, kaldt vintervær, fikk vi nå mange varmegrader med snøsmelting og regn. Da var igjen bekkene innerst i Kråkvika farget av leirsuppe. Selve vika var dekket av is, men utenfor iskanten og langt forbi Kråkneset var sjøen beigefarget.

Denne gangen er det arbeid i byggefeltet "Villabyen" og i forbindelse med dette at store mengder med leirsuppe renner til sjøs. Jeg antar at det nå er en annen avdeling på Rådhuset som er riktig enhet for å se på saken. Jeg har sendt noen ord til saksbehandleren jeg snakket med i fjor og håper at han tar den opp med sine kollegaer.

Og selvsagt håper jeg at det blir gjort noe slik at vi slipper å se lignende tilfeller i framtida. Her er det snakk om framtida til ett allerede mye brukt friluftsområde og ikke minst en badeplass, som kommunen vil anlegge i forbindelse med Helseløypa ved Vestnesstraumen. Det kan ikke være en unnskyldning at Kråkvika heller ikke i dag er egnet som badeplass; det er snakk om å ta vare på livet i naturen nær Vestnes sentrum.

 

Gulehavet i april 2015.

Leirsuppe i Kråkvika i januar 2016.

Veivisere langs turveier og stier, 18. juni 2017.

MRT-skilt i Grua.

Helt fra guttedagene har jeg hatt glede av veiviserne i Moldemarka; særlig de under skoggrensa der utsikten ikke kunne fortelle meg så mye i forhold til videre retningsvalg på turene mine. Jeg tror skiltene fortsatt er til god hjelp for mange. Det er ikke alle som er på "søndagstur" med kart og kompass eller GPS.

Stadig nye aktører kommer på banen for å hjelpe folk ut av godstolen og til fysisk aktivitet, som for eksempel turer i skog og mark. Særlig for nye markatravere er veiviserne til god hjelp. Men nå synes jeg det etter hvert har blitt så mange av disse pilene at de ikke bare er av det gode. Ikke bare er det mange forskjellige typer, som fra for eksempel Molde og Romsdal Turistforening sine med logo og metallpil og kommunens nye som også inneholder opplysninger om avstand og vanskelighetsgrad til "private" skilt, som er mer røft utformet og påskrevet og så spikret til en trestamme ved stien. Nå opplever jeg på mine turer at stolpene med skiltene konkurrerer om min oppmerksomhet; forskjellige typer står ved siden av hverandre med samme opplysninger. Jeg har til og med sett skilt av forskjellig type, men med samme tekst, være skrudd til samme stolpe.

Utgangspunktet til alle hjelperne for oss turgåere veit jeg er godt og jeg er takknemlig for det, men jeg tenker at de kunne kanskje ha snakket litt sammen og blitt enige om hvem som skal merke forskjellige strekninger. Hvis man kommer med noe nytt, er det ikke bare å fjerne det gamle heller. Det kan såre de som har vedlikeholdt gamle skilt gjennom mange år.

Kommunens skilt ved Damefallet.