Åsfjellet.

Jeg levde lenge i den villfarelsen å tro at hele landskapet mellom Riksvei 661, Øverås(lia), Leirvågen og fjorden heter Åsfjellet. Området er så veldig mye mer.

Det er ikke noe fjellområde heller. Det høyeste punktet ligger mellom de to trigonometripunktene på Åsnakken. Begge disse er offisielt målt til  302 moh og det høyeste punktet er etter mine målinger på 316 meter.

Jeg vil tross mine kunnskaper kalle hele området Åsfjellet, men bruke de riktige navnene når jeg omtaler bestemte steder jeg har besøkt på mange av mine fine turer her.

Jeg vil anbefale alle som er ukjent på Åsfjellet å studere kartet før de legger av gårde. Her går de fleste åser og daler i retning vest - øst. Hvis man begynner å gå utenom veiene/ stiene og på tvers av dette, kan man komme til å måtte slite mer enn det som er godt.

Mine innfallsporter til Åsfjellet er fra sør- og østsida av Åsnakken og valget gjøres ut i fra hvilken løype som er valgt for dagens tur.  

Åsfjellet; sett fra Vollan.

Alle bildene er tatt på Åsnakken.

Åsnakken på langs.

Hvis jeg skal gå Åsnakken på langs, tar jeg av fra Riksvegen ved Åsbygda Panorama (tidl. Vestnes trygdeheim), følger den vestligste veien til parkeringsplassen ca 700 m oppe i lia. Bak boligen her går veien ut i terrenget. Når du skal opp på Åsnakken, skal du gå gjennom to grinder før du går inn i skogen. Straks etter at du er inne i skogen, må du velge enten veien mot venstre og Åssetra eller Liavegen mot høyre. Sistnevnte alternativ fører deg til topps midt på Åsnakken.

Nøyer du deg med å nyte utsikten fra selve Åsnakken, bør du gå både mot øst og vest fra myrområdet du nå er kommet til. Mellom trigonometripunktene på toppen av nakken er det omlag 750 meter langs stien. Den er lettgått; så det tar ikke lang tid å gå fram og tilbake. Og ca midt på denne stien tar stien en liten avstikker mot nord og en liten høyde. Her finner du gapahuken. Hvis du har vært innom alle disse tre punktene, har du fått med deg mye fin utsikt i de fleste himmelretninger - mot fjord og fjell, øyer og sund/ hav.

Åsfjellet er et fint turområde så vel på sommer- som vinterføre. På lettgått skareføre synes jeg det er en super opplevelse å gå i den fine furuskogen og lete etter fugle- og dyrespor. Får du se de som lager sporene, er det selvsagt en ekstra glede.

Er du "fersking" her oppe så er det enklest å gå ned den veien du kom opp. Jeg ønsker å gå minst mulig på asfalt så jeg velger å gå opp og ned via Øygarden eller fra E39 ved Grova (700 m fra ferjekaia). Går man opp Øygarden, går det en sti bratt opp lia ca 900 m etter ar du gikk inn i skogen. Og kommer du fra Grova går det en "vei" opp til høyre ca 100 m før du er på toppen av skogsveien. Da kommer du inn på "baksida" av Åsnakken. 

Åsfjellet for viderekomne.

Jeg har ikke hatt noe spesielt forhold til Torveløa på Åsfjellet som bygning. Det har vært et turmål. Før kunne det være endepunktet for en kort tur. Nå har det blitt et "stikk innom-sted" på lengre turer nord for det egentlige Åsfjellet. Her ligger det ennå en bok i en kasse for registrering av trimmere.

Forlengelsen av løypa går for de fleste mot nordvest - mest vest for å unngå dreneringsgrøftene i myra. Etter omlag 600 m kan man se ned Langvassdalen og skimte vatnet i enden.

Flått er ikke flott. Jeg tror det er mindre av den på ryggen nord for stien i dalen og velger oftest å gå her på vei mot Langvatnet. Fra sørvestre sida av vatnet går det vei/ sti mot Åssetra og videre derfra mot Åsnakken. En rundtur i skiftende terreng.

I Langvatnet er det en del krede (småørret). Den tar gjerne markklysa på fiskekroken. Etter en tur på steikepanna er den godt spisendes selv om noen har litt "myrsmak". Noen unger synes dette er et morsomt avbrekk på turen. Og så kan knotten finne seg et offer, mens du står der.

I stedet for å gå Langvassdalen kan du gå nordover til Haggardshaugen.

En annen fin adkomst til Haggardshaugen er via Halseberget vest for ferjekaia i Furneset. Halseberget kommer du til via stien som går fra skogsveien, som går opp i Grova. Så er det bare å følge ryggen mot vest til Haggardshaugen. På ryggen er det mange, fine utsiktspunkt mot fjorden og Molde og gjennom kikkerten ser du ut Julsundet og over Gossen. Der ser du Bjørnsund og mot Hustadvika.

Hvis det ennå er for tidlig å snu hjemover, kan du fortsette vestover i retning mot Leirvågfjellet. På myra en knapp kilometer før du kommer dit, kan du dreie litt nordover. Da vil du finne demninga til Faksen. Den stopper ikke mye vatn nå til dags, men gjorde sikkert god nytte en tid etter at den ble bygd. Jeg synes det er trist at småskogen er i ferd med å gjemme dette minnet om hva folk i ikke så veldig fjern fortid gjorde for å utnytte det som vokste på eiendommene sine. (I Vestnes er det en del kulturminner som fortjener å bli tatt vare på/ vist fram.)

Langvatnet mot vest.

Utsikt fra Haggardshaugen.

Demninga sør for Faksen  (Fakseteppå)

Hammartjønna

Barlindtjønna og Hammartjønna.

Fra ovennevnte demning kan du nå gå i retning vestenden til Langvatnet via Barlindtjønna. Det har blitt fortalt til meg at her var Norges nordligste frittvoksende barlind - i alle fall på den tiden.

Om du ennå synes du orker en avstikker, kan den gå ved bekken som renner ut i vestenden av Langvatnet. Etter ca 400 m kommer du til Hammartjønna. Spør du grunneieren, kan du kanskje prøve fiskelykka her?

Følger du bekken til ende, vil du komme til Neråssjøen via Øveråsløken.

Mellom "torveløa" og Langvassdalen.

På vinterføre.

Jeg har allerede nevnt turer på skareføre i den vakre furuskogen på Åsfjellet. Truger er fine greier og selvsagt kan man gå på ski også. Det er til og med lysløype i Øveråslia. (Som sagt er Åsfjellet et tøyelig begrep for meg.)

Men for skiturer ville jeg valgt et annet sted. Føret er ikke stabilt her fordi det ikke er så høytliggende. Og så er det veldig nært fjorden med åpningene mot havet gjennom Gapet og Julsundet ikke langt unna.

Vinteren i år (2010) tror jeg dessverre at man må se som unntaket som bekrefter regelen.

Når forholdene ligger til rette for en skitur, er det fint å starte denne fra den nye parkeringsplassen øverst i Åsbygda og gå på skogsveien som går vestover sør for Åssetra.     

Kvernagrovas utspring.

Løypa Åssetra - Langvatnet - Langvassdalen er nærmest å regne som allfarvei for de som er glad i Åsfjellet. Et alternativ til denne går i dalen sør for Langvassdalen.

Dalen går østover fra det høyeste punket på veien som går "rundt" Åssetra. Ja. og så er det bare å følge dalen. Den kommer ut ikke langt fra "Torveløa". Her er det ikke tydelig sti hele veien og noe våtmark, men i mine øyne en idyll. Det er ikke mye utsikt på denne strekningen, men mye pent å se på.

Blant annet tjernet, Lisjevatnet, som er starten på Kvernagrova; se bildet. Kvernagrovas vatn renner ut i Flatevågen via Søråsvatnet. Her inne er det også at jeg oftest har sett hjort på Åsfjellet. (Jegere; dette var ikke et tips,)  "Skuddholdet" og fotografens treghet er grunnen til at det ikke er bilde av hjort her.