- Året 2012 -

Godt nytt år !!!

Også dette årsskiftet sto vi på verandaen i 7. etasje i Hatleliablokka i Molde. Det må være den perfekte plassering for de som vil se mest mulig av fyrverkeriet, som blir avfyrt i Romsdal. Været var perfekt for en slik markering av årsskiftet; noen få kuldegrader, vindstille og lettskyet oppholdsvær.

Vi kunne nyte synet av fyrverkeriet, som blei sendt til værs fra Skålahalvøya i øst til Fiksdal i vest, fra de bebodde øyene i fjorden og fra de sentrale deler av Molde. Det var ikke noe som tydet på at finanskrisa hadde nådd så mange på våre kanter ennå. 

Da dagslyset var på plass første nyttårsdag, kunne vi skue over en svært stille by og holmene i fjorden mot Vestnes. Eneste nytt som blei lagt merke til siden forrige årssskifte på denne avstanden var synet av øverste del av "gata" til rørledningen for kraftverket i Misfjorden.

Det er trygghet i det kjente. Nå får vi se hva det nye året vil bringe oss.

Jeg håper det beste og ønsker alle ett riktig godt nytt år.

Været er ikke som før. 12.januar 2012.

Lite snø i lavlandet.

På skolen lærte jeg og mine jevnaldrede at vintermånedene hette desember, januar og februar. Og det syntes vi var logisk for da var det snø. Hvis Bing Crosby hadde bodd i Norge så kunne han være sikker på at han fikk hvit jul - det var ikke bare en drøm.

Etter hvert blei det ikke alltid slik, men vi fikk i alle fall snø i Romjula slik kunne gå på ski og trimme vekk ekstratonnasjen vi dro på etter julemiddagene og alle småkakene.

Første bildet er tatt fra Rambergkollen dagen før Tjuendedags Knut jager jula ut. På markene i Vestnesgarden er det ikke mer snø enn at grønnfargen fra graset vises på lang lei. 

Man skal ikke så langt opp i liene før det er mer snø, men skiføret må man gå et stykke for å finne. På stiene på de siste høydemeterene fra Remmemsdalen inn mot Kollen er det noen centimetere med snø, og den skjuler rennende vatn i trasséen.

Jeg valgte derfor å gå ned igjen på nordsida - mot Myrateigen. Da jeg kom et stykke nedover, viste det seg at det ikke var noe lettere å gå der. Uværene "Brita" og "Dagmar" hadde vært på besøk og etterlatt seg mange rotvelter over stien.

Det er mulig at mengden av vær er konstant; nå er det mindre snø, men mer vind. Enda verre er det på kysten, sier Halvdan Sivertsen: "Det er verre vær i Værran."

Men ingen gjør noe med det.

Stormene har veltet mange trær over stiene.

Litt vinteraktivitet, 14. januar 2012.

Sammen med barnebarnet vårt har vi lenge snakket om at når det blei forhold for det så skulle vi lage snølykt. Han er ikke mer enn to og ett halvt år og har ikke annet forhold til snølykt enn fra filmen om "Gubben og katten, Findus",

Nå var det endelig så pass snø på bakken at byggeprosjektet blei realisert; det blei både snøhule og snølykt. Disse blei utstyrt med gamle lysstubber, som mammaen hadde tatt vare på.

Om kvelden var det koselig å stå ved kjøkkenvinduet å se på lysene i mørket.

Neste morgen hadde mildværet rasert det meste av byggverkene, men det var kjekt så lenge det varte.

Carpe diem quam minimum credula postero. 23. januar 2012.

Haratios sin oppfordring lyder slik på norsk: "Grip dagen, stol så lite som mulig på den neste."

Når man har slike erfaringer med været som vi, må virkelig den som har anledning til det nytte alle anledninger til å komme seg ut når alt klaffer som i dag. Naturen bød på noen få kuldegrader, sol fra stort sett blå himmel og skare med 10 cm løssnø oppå på Åsfjellet.

Jeg var ikke tungbedt, men tok turen oppover via Åsbygda. Fra Åssetra fikk jeg et lite glimt av sola vest for Ytstetinden før den takket for i dag. Det var første gangen i år og det vil ennå gå noen uker før jeg kan se sola så langt vest hjemmefra.

Vi får håpe at neste ordtak slår til mange ganger: "Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves." 

Nordlys, 24. januar 2012.

Det blei ikke heilt optimale forhold for å se på nordlyset denne kvelden. Nordlyset holdt seg på nordvesthimmelen og var delvis skjult av skydekket der. Dermed fikk jeg ikke sett de pulserende buktningene som gjør det ekstra pent.

For å unngå lysene fra husene og veibelysningen på Hagneset gikk jeg til fjæra på nordsida av neset, men her blei det for mye lys fra Molde og Vestnesbukta - og gjenskinn fra skyene..

Jeg var ikke så lenge ute så det var kanskje bedre forhold senere på natta. Dette er en sjelden opplevelse på våre kanter.

Fiskebåt fikk motorstopp, 25. januar 2012.

Midt på dagen blei vi vâr en mindre fiskebåt ytterst i Vestnesstraumen, men tenkte ikke mye på det. Utpå ettermiddagen så vi imidlertid at den var kommet nesten opp i fjæresteinene på Friområdet. Ved nærmere undersøkelse så vi at den hadde sluppet ankeret slik at pålandsvinden ikke førte båten helt opp i steinene. Det var heldigvis fløende sjø.

Jeg gikk ned i fjæra og ropte. Da fikk jeg kontakt med føreren, som fortalte at han hadde fått motorstopp og ønsket assistanse. Jeg gikk hjem og ringte Politiet. Lensmannskontoret fikk rekvirert båt fra RaumaGruppen, som var på plass innen et kvarter.

Ikke lenge etter var havaristen under slep til Småbåthavna på Vestnes. Det var ikke den store dramatikken, men det sier i alle fall meg at det er greitt å undersøke nærmere når man observerer noe unormalt i hverdagen. Det kan være OK å bry seg.

Hjelpa har kommet.

Blå kveld med fullmåne, 7. februar 2012.

Det har ikke vært så mange vintermotiv å hente i lavlandet hittil i år. De siste dagene har det vært fint vær og 5 - 6 varmegrader. Og markene er igjen grønne. Det er ikke slik det skal være i februar måned, synes jeg.

Da er det kjekt når det dukker opp andre, fine fotomotiv. Slik som i kveld; da fullmånen steg opp på østhimmelen. Terrengformasjonene sto fram i forskjellige sjatteringer av blått og på den blankstille fjorden speilet gullstripa fra månen seg.

Det er kjekt å bo slik at det er lett å "fange" slike øyeblikk.

Fuglelivet ved Flatevågen, 8. februar 2012.

Sangsvaner

På og ved Flatevågen er det et svært variert fugleliv. Jeg er ikke noen ekspert på området, men synes det er veldig kjekt å se at det er liv i naturen rundt meg. Jeg går ut fra at dette livet betyr at det er et godt miljø for fugler og dyr her.

Vi er heldige som har et slikt område så lett tilgjengelig og nært oss. Og det er planer for at det skal bli enda bedre.

Toppskarver

Morsdag, 12. februar 2012.

Det er litt forskjell på når man avslutter jula rundt i de tusen hjem. Noen synes det er bra når den har vart til Trettendedagen, mens andre overlater ryddingen til Tjuendedags Knut. Når man sier at jula varer helt til påske så mener man vel ikke at juledekorasjonene skal stå framme i fire måneder.

Kan hende varer julebaksten i månedsvis hvis man ikke får hjelp av småfuglene på nyåret. Hjemme hos oss er det slutt med at kakeboksene blir fylt av et stort antall kakesorter til jul. Da blir det ikke så mye å legge på fuglebrettet heller.

I fjor blei pepperkakehuset mat til småfuglene tidlig i januar (se egen omtale). I år blei huset stående lenger, men Oskar syntes det var OK med litt dugnadsinnsats på selveste (Mor)morsdagen.

Om ti måneder byggemeldes nytt hus.

Skitur på Skaret, Molde/Fræna 23. februar 2012.

Molde og Romsdal Turistforenings hytte,  Langdalsbu.

Så blei det endelig en tur på ski i år også. Det var Monica og Steinar som fristet med en tur opp på Skaret. Værgudene bød på noen plussgrader og lett regn innimellom, men takket være mannskapet som preparerer løypene var det absolutt brukbare føreforhold.

Vi tok på oss skiene ved Skistadion og gikk mot Røbekksetra og Elsåssetra. Så fortsatte vi østover mellom Lønsetfjellet og Kringla/Gunnilla for å krysse dalen mot Feskarbu og gå opp til Langvassbu (MRT-hytter).

Vi var ganske ensomme i løypene på turen innover, men vi møtte en del skiløpere da vi etter en kort rast gikk utover igjen på nordsida av Gunnilla. Det er midt i skolenes vinterferie og det var kjekt å se at ikke alle ungdommene bruker all fritida ved pcen sin.

I morgen er det meldt drittvær, igjen. 

Morotur.no - 11. mars 2012

Møre og Romsdal fylkeskommune har i forbindelse med God Helse-prosjektet laget en egen webside for å registrere trimløyper i alle kommuner i fylket. Jeg har tidligere sagt hva jeg mener om slike tiltak så det var egentlig ikke vanskelig for meg å svare "ja" da jeg blei spurt om å være med på å registrere turer i Vestnes.

Forrige lørdag var jeg på morotur-konferanse i Molde og i løpet av uka har jeg begynt på jobben; første tur gikk til Åsnakken og i dag dro jeg opp på Rambergkollen.

Ingen turer er like selv om løypa er den samme. Etter det skiftende været i dag sitter jeg igjen med et bilde som viser at gullskatten er i (na)turen.

Skatten finnes i (na)turen.

Det er kanskje alvor - 23. mars 2012.

Det er igjen liv i grøfteskråningene.

I ett par uker har jeg sett at stadig nye vårtegn dukker opp. Men jeg har sagt til meg selv (og andre) at baksmellen kommer nok snart; det kommer nok mye snø ennå.

Noen centimeter med snø la seg på bakken sist helg, men den forsvant nesten like fort som den kom. Og i det siste har vi hatt mange dager med tosifrede temperaturer. Jeg ønsker ikke at dette skal være sommertemperaturen, men noen ganger er det bare sånn.

I alle fall er det slik at det er store, bare flekker langt til fjells og her nede spirer gresset og hestehoven blomstrer.

Vi skriver mars måned ennå og baksmellen kan fortsatt komme, frykter jeg.

Baksmellen kom, 1. april 2012.

Mange og jeg er blant dem hadde håpet det siste snøfallet var en aprilsnarr. I tilfelle måtte værgudene ha glemt at det er skuddår i år for det begynte allerede i går.

Men det var ingen spøk for nå har vi ca 15 cm med nysnø helt ned i fjæresteinene. Og vi som nesten ikke har hatt snø gjennom heile vinteren. Termometeret har ikke begynt å vise "blågrader" så jeg tror at det er ikke mange dager før vi har grønne marker igjen.

Egentlig veit vi det så vel; det er slik våren er hos oss. Det tar en stund før den fester seg.

Bildet er tatt ved Kråkvika, mellom elingene.

Nytt vårtegn, 15. april 2012.

Været skifter ofte og fort nå om dagene. Det er ikke den store varmen i lufta, men det kommer stadig nye påminnelser om at vinteren er forbi.

For de fleste er skisesongen slutt og nytt utstyr blir tatt fram fra skap og boder. Joggeskoene har blitt et behagelig fottøy nå som veiene er fri for snø og is. Og som bildet viser så har syklistene samlet seg i grupper og trillet ut på veiene igjen. Det er kjekt å være medlem i en sånne grupper. Gruppepresset til trening gjør det bare mer meningsfullt og behagelig.

God tur mot sommeren!

Øst for Tresfjorden, 17. april 2012.

I dag gikk turen oppe i lia ovenfor Salthammaren og herfra fikk jeg sett dalen innafor Daugstadsetra i en ny vinkel.

Midt i bildet ser vi Blåtindane som står øst for Stavvatnet rett over grensa til Rauma kommune. I dalbunnen framfor dem ser vi deler av traséen til Lågfjellrennet, som gikk her for noen tiår siden.

Når man har gått forbi Blåtindane kan man etter å ha passert Venåssetra svinge mot venstre og gå ned i Måndalen. Bare så synd at slike gamle løyper blir mer og mer gjengrodd. 

Trenger ikke dra langt for å hente opplevelser, 15. juni 2012.

Gjennom kjøkkenvinduet hjemme mente jeg å se en gammel kjenning gå mot kaia på Helland. Ganske riktig; da jeg kom innover lå det som opprinnelig var "R/S Thomas Fearnley" ved kaia. Den hører nå hjemme hos Reidar Misund i Molde.

Mitt forhold til båten skriver seg tilbake til 1973 da jeg brukte henne til inspeksjonsreiser for Postverket til steder i "værran" og andre steder uten veiforbindelse i Bodø postområde. Da hette hun "Lise Andree" og var eid av Jenny og Kåre Hanssen i Sandnessjøen.

Dette blei en uventet, men veldig kjekk start på dagen.  

Etterpå fortsatte turen på sykkel innover til Skorgen for å lage forslag til turrute for www.morotur.no.

Ideen til denne turen har jeg hatt lenge. Og det jeg ønsker å vise fram til andre er, i tillegg til naturen, de to gamle steinhvelvbroene over Skorgeelva. Den eldste er fra 1844, altså like gammel som Gamlebroa over Vestnesstraumen, og den andre er fra 1905.

Rundt den nyeste av broene er det ryddet bort mye skog slik at den er godt synlig fra tilførselsveien. Jeg håper noen tar utfordringen med leite fram den eldste broa også. Og så ser jeg det som ønskelig at den gamle veistrekningen opp til Kjelbotn blir ryddet for skog og gjerne gruset slik at det blir lettere å bruke som turistattraksjon og rekreasjonsområde.

Men det er ikke bare broene som er interessante på denne strekningen. Selve elva og området rundt ser for meg ut til å kunne bli en idyll og ikke bare for sportsfiskerne.

Det er ikke sikkert laksefiskerne, slike som han som er i aksjon på bildet til venstre, er enige med meg, men jeg skulle ønske at sidene av elva kunne bli ryddet slik at elva blei lettere tilgjengelig for alle.

Og så kunne det bli satt ut bord/benker slik at man kunne ha det mer bekvemt hvis man ville raste her. Slike møbler produseres ikke langt unna.

Og så må det bli  skiltet slik at folk blir klar over enda en av "perlene" som gjemmer seg ikke langt fra veikanten.

Moldemarkas Venner, 19. juni 2012.

Jeg fikk telefon fra arbeidsbas Gerhard i Moldemarkas Venner med påminnelse om dugnad. Av forskjellige grunner har jeg ikke vært med tidligere i vår. Denne gangen skulle det gjøres en innsats på Damvokterhytta ved Øverlandsvatnet.

Jeg dro over fjorden og på ferjekaia ventet Gerhard, som hentet mannskaper til dette prosjektet.

Arbeidet på hytta i dag besto i å montere hyller i en bod og legge shingel på et nytt tak. Jeg fikk være med på sistnevnte og det var et trivelig oppdrag i sola, som gjorde sitt til at det var gode forhold for slikt arbeid denne ettermiddagen.

Etter arbeidsøkta gikk turen ned til Fjellbrodammen. Det var avslutning av vårsesongen for dugnadsgjengen, som var samlet her.

Det er ikke bare arbeidet som blir utført rundt omkring i Moldemarka som er viktig for denne gjengen. Nesten like viktig er det sosiale samværet, som hver gang blir avsluttet med en matbit og mer eller mindre seriøse samtaler. Denne gangen var det ekstraforpleining; det blei servert både kjøttsuppe, frukt og bløtkake med kaffe og annen drikke.

Jeg gjentar gjerne at jeg beundrer og er takknemlig for arbeidet denne gjengen utfører for fellesskapet. Og jeg er veldig glad for måten jeg blir tatt imot på. Her er det kjekt å være.

To turer sammen med Oskar, 25. og 26. juni 2012.

Jeg trenger egentlig ikke noe spesiell grunn for å besøke Oskar. Men når jeg får signaler om at han har tatt fri fra barnehagen og er klar for turer da har jeg mange gode grunner for å melde meg.

To dager etter Stikk Ut!-turen til Julaksla var Oskar klar for ny tur i Moldemarka. Vi gikk oppover langs Mekelva til Mekvatnet og videre til Haugastølen. Vertskapet der oppe hadde vært på hytta i helga, men de hadde gått ned igjen da vi ankom.

Vi får besøke Beate og Ragnar en annen gang.

Mormor skulle jobbe dugnad i "huset til Oskar" i dag også. Oskar, mammaen hans og jeg var ute og gikk tur.

Ovenfor Reknesparken i Molde ligger Romsdalsmuseet. Her er det fint å være blant alle de gamle husene i landlige omgivelser.

Det er ikke bare derfor at Oskar liker å gå tur hit; han er ofte ved tjernet på museumsområdet for å mate endene. (Måsene får også sin andel, minst.)

Jeg kommer gjerne på besøk igjen. Gode turkamerater må man ta vare på.

Hvitt på blått, 9. juli 2012.

Vi satt på verandaen til svigermor og nøt sommerdagen og utsikten mot fjorden og de omliggende fjellsidene. Når vi sitter der, er vi vante med at vi hører flydur, men denne formiddagen var det mer lyd enn vanlig og ikke bare dur fra flyene til den lokale flyklubben eller kort- og langdistanse passasjerfly som farer forbi. 

Vi løftet blikket noen grader og så at det var mer enn snorrette kondensstriper på den blå bakgrunnen. Det blei mange forskjellige mønstre å se på, mens vi satt og så på "leken". Etter hvert som forskjellige elementer fløt mot hverandre fikk min fantasi næring. En periode begynte jeg å lure på om dette var reklame for en begivenhet i London i neste måned. Mønsteret nærmet seg de olympiske ringene. 

Kanskje var det ikke noe planlagt mønster som blei laget heller. Det var muligens bare en flyskvadron fra Bodø som skulle bruke opp bensinlagrene før de flyttet til Ørland. 

Det er ikke bare fuglene og flyene som flyr. Også tankene (og dagene) kommer og går.

Ikke skriften på veggen, men .......?

En (Vestnes)bukting, 3. september 2012.

Jeg må innrømme at det begynner å bli ganske lenge siden, men i min ungdomstid ble betegnelsen (Vestnes)bukting ofte brukt om en som bodde i Vestnesbukta - og den strakte seg fra Hyllebakken til Grova.

På bildet til venstre, mellom skyggene av beina mine, ser man et vesen som med buktende bevegelser forflyttet seg langs Buktavegen en fin høstdag. Det er ikke en bukting.

Jeg sendte bildet til Naturhistorisk Museum og fikk til svar at dette er en løvtredreper. Den er en sommerfugllarve og kan, noe som bildet bekrefter, bli ca 10 cm lang og halvannen centimeter brei. Dens latinske navn er Cossus cossus.

Jeg har verken kost med den eller forsøkt å "susse" dette krypet. Jeg tror den er den største larven jeg har sett.  

Fint høstvær, 24. september 2012.

Frostnettene har meldt seg og lufta er ikke så fuktig lenger. Da får jeg ekstra glede av fjellturene mine. Ikke bare kan jeg nyte de fine fargene i lauvskogen på veien oppover Remmemsdalen, men når jeg har kommet opp, over skoggrensa, så kan jeg beundre den vakre utsikten. I denne klare høstlufta er konturene av fjellene, som er et stykke unna, skikkelig skarpe.

Når jeg setter meg ned, kommer tankene lett på turer jeg har gått i terrenget på andre sida av fjorden - både nylig og for lenge siden. Gode minner er lette å bære.

Bildet til høyre er tatt på Salthammersetra, 400 m o h og en omtrent 4 km lang spasertur fra Vestnes sentrum. Vi ser nordvestover og fjellene i bakgrunnen befinner seg på Midøya og Otrøya.

På turen i dag fortsatte vi "bakom" setrene og krysset Remmemselva der. Jeg finner en egen ro når jeg kan se og høre rennende vatn. De små fossene i elva er veldig vakre når de, som i dag, er omkranset av den småvokste skogen i høstfarger.

Som antydet ovenfor så har det vært noen få kuldegrader her oppe i natt, men tyttebærene, som hadde gjemt seg nede i lyngen, hadde greid seg godt. Ett par liter av sorten (snart sesongslutt) havnet i sekken. De blir en god ingrediens til en og annen viltmiddag i løpet av vinteren.

Jeg er ikke den som foreslår å gå på bærtur, men når bærplukking er et innslag på en tur da er det OK. Og jeg deltar gjerne når fangsten skal nytes.

Det er så flott, 30. september 2012.

I det siste har vi hatt stort sett fint vær. I dag blei første del av dagen helt nydelig og spørsmålet var ikke om, men hvor turen skulle gå. Vi valgte å gå gjennom Skavneset.

Etter at vi hadde tatt av på Stokkeland og begynt på bakkene nedover, var vi borte fra all støy. Og for en fantastisk utsikt det er oppe fra skråningen ned mot Flatevågen. På de grønne markene, som var omgitt av høstfargede trær, gikk hestene og beitet i sola. Flatevågen var blank og speilet omgivelsene.

Lufta var klar og vi kunne se helt inn til toppkrona til Juratind, som stakk opp bak Oksen.

Det er lett å nyte slike dager og sette pris på at en bor i slike omgivelser.

Fra Skavneset mot Skorveholmen ved Vestnesstraumen.

Dekoratøren i arbeid, 8. desember 2012.

Oskar dekorerer pepperkakene.

Det har nesten gått ti måneder siden Morsdagen da Oskar var på Hagneset og for å hjelpe mormor med å rive pepperkakehuset.

Mormor holder det hun lover; hun har tatt turen til Molde midt i julestria for å bake nytt hus og flere pepperkakefigurer. Oskar tar selvsagt sin del av jobben. Han bruker melisglasur og dekorerer kakene før han spanderer smaksprøver til kaffen.

Om ettermiddagen er han ute i hagen. Her lager han snølykt.

I lykta legger han ønskelista si (til julenissen). Han har sett Findus gjøre dette i filmen om Gubben og katten. Og det virket bra i fjor. 

Blir det hvit jul i år ? - 10. desember 2012.

I går var det andre søndag i advent og da er det kjekt at det begynner å bli litt julestemning både i og utenfor heimen. Etter at mannen i huset, om enn ufrivillig, fôr slik for ett par måneder siden at han måtte få seg ny lårhals, har ekstra mye arbeid falt på "ho mor".

Kårhild har, slik som det står i sangteksten, tent alle lys. Etter at vi har hatt en ukelang periode med fint, kaldt vær, fikk vi de første centimeterne med snø i helga. På bildet er husmora i gang med snøskuffa, mens vi får et lett snøfall denne desemberkvelden. Det er så koselig.

Ut i fra erfaring vet vi at dette snøfallet ikke er noen garanti for at vi får hvit jul i år.

Men som Bing Crosby; vi drømmer om det.

Greit og være godt kledd, 12. desember 2012.

Vi har hatt noen få kuldegrader en periode nå, men det blei straks noe lunere da snøen la seg i helga.

Også i Vestnesgarden har snøen lagt seg. Kyrne har avsluttet beitesesongen på markene mellom Vestnesstraumen og Vollan. Nå er det bare en liten saueflokk å se utenfor fjøsen i gården. Det er vel ikke så lett å finne mat for sauene utendørs, men de er i alle fall godt kledd i ulla si.

I bakgrunnen ligger Flatevågen, som er delvis isdekket. Det har vært lite tilsig av ferskvatn i det siste så det blir vel ikke skøyteis på vågen før det blir atskillig kaldere.

Tiden vil vise hva vi får.

Kråkvika er Svanesjøen, 14. desember 2012.

Friluftsområdet ved Vestnesstraumen har mye å by på. Like innenfor broa der Europaveien krysser strømmen, ligger noen store steiner; her har en liten koloni med toppskarv tilholdssted. I dag lå en sjeldnere gjest på en stein nærmere land; en sel. Den gled ned i vatnet før fotografen hadde kommet seg på "skuddhold". Men vi så den; kjekt bare det.

Sangsvanene, som er faste gjester her tidlig på vinteren, har vært inne ved Kråkneset noen dager allerede. I dag kunne vi telle tjueto stykker. De så ut til å kose seg inne på vika der de bakset med vingene og framførte høylydt sang.

Jeg synes det er fantastisk med slike naturopplevelser. Vi er heldige som har de så nært innpå oss. Jeg håper Friluftsområdet blir opparbeidet på en måte at det ikke er til hinder for at fugler og dyr fortsatt vil søke hit. Det er mørketid ved Kråkvika nå, men slike opplevelser er lyspunkt tilværelsen.